(Dette er et innlegg jeg hadde på trykk i Stjørdalens blad 28. april 2008)
Skoleøkonomien i Stjørdal
Knut Kvarving sier i Stjørdalens Blad sist lørdag at jeg bagatelliserer. Det tar jeg meget ille opp. I intervjuet med meg 14. april fokuserer overskrifta på at jeg vil berolige noen, men minst like viktig for meg er å si at JA vi har utfordringer. JA vi har vært for dårlige til å vise at vi tar dem på alvor. Poenget er at like ille som skjønnmaling er svartmaling. Skal vi komme videre må vi få ting litt ned på jorda. Vi må se på fakta, identifisere utfordringene, og så får vi se på dem og bli enige om hva som er mest alvorlig. Når vi har kommet dit, må vi finne tiltak sammen som kan møte disse utfordringene. Det beste ville selvsagt være om vi kunne starte en slik debatt utifra den bebudede kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Stjørdal, men vi må gjøre det vi kan med det vi vet allerede.
Hva er så de fakta vi må bli enige om?
Kvarving har rett i at jeg vil berolige noen. De aller fleste foreldre får ikke alarmerende rapporter om sine barn fra skolen. De aller fleste foreldre kan skaffe seg rede på hvordan deres barn har det og gjør det på skolen, og med normal innsats fra foreldre og unger vil de klare seg bra i forhold til andre norske barn. Nå er ikke gjennomsnittsnivået i norsk skole bra nok i verdens-målestokk, men det blir en annen debatt som jeg gjerne blir med på, her vil jeg bare si at alle partier i Norge vier skole stor plass i landsmøtene som går av stabelen for tida, alle er enige i at det er mye som må gjøres med skole-Norge som helhet. Nå må vi imidlertid bli enige om hvordan vi ser på de mer akutte utfordringene her i Stjørdal.
Utfordringer
Det må sies klart at det er store utfordringer i Stjørdalsskolen. Vi bruker mindre ressurser til undervisning enn sammenlignbare kommuner. Vi bruker knappe 70.000 per elev, snittet blandt sammenlignbare kommuner er ca 5.000 mer. Kommer vi opp på snittet i vår kommunegruppe, får vi ca 15 millioner mer til skole per år. Om vi ligger på 6. eller 19. plass nedenfra kan vi diskutere, men disse rangeringene blir uansett på siden av det debatten må dreie seg om: hvem faller utenfor i Stjørdalsskolen, og hva må gjøres for å rette opp dette? 15 er millioner ikke nok til å oppfylle alle ønsker, hvor trengs pengene mest?
Vi har stadig flere barn som ikke har fullt utbytte av den alminnelige undervisningen, og derfor får de tilrådd ekstra undervisning fra PPT. I noen tilfeller skyldes det at vi har for mange elever per lærer, slik at de som trenger litt ekstra ikke får det i den vanlige klasseromsundervisningen. Her kan tallet på elever per lærer, og tallet på elever i spesial-grupper/skole være relevant. Vi har halvparten så mange i spesialgrupper som snittet i vår kommunegruppe (0,7% mot 1,3%) , og vi har 13,5 elever per "undervisningsrelatert årsverk" mens snittet for vår gruppe er 12,9. En annen årsak til økningen i tilrådinger fra PPT, er at kunnskapsløftet med sine konkrete kunnskapsmål gjør oss flinkere til å avdekke barn som ikke får med seg nok konkret kunnskap. Etterhvert som vi blir bedre her, vil vi se flere i denne gruppa. Økningen i spesialundervisning er en nasjonal trend, og det er vanskelig å si om Stjørdal er på veg til å bli verre eller bedre, særlig fordi grundigere vurdering kan føre til flere vedtak om tilrettelagt opplæring. Vi har også andre problemer som både jeg og Kvarving kjenner godt til.
En digresjon: For de som ikke jobber med skolespørsmål til daglig kan 13 elever per undervisningsårsverk høres ut som en liten gruppe. Har man 26 elever i en gruppe og 1 som får ekstra oppfølging, så får man gjennomsnittlig 13 elever per lærer. Skal de dra på svømming, må de ha enda en voksen med seg.
Noen av de positive tingene
Vi skylder også å gjøre oppmerksom på de positive tingene skolene i Stjørdal får til, tross stramme ressurser. Ungene trives, og det er lite mobbing. Elever og foreldre er mer enn alminnelig fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene. Dette er viktige forutsetninger for et godt læringsarbeid. Det gjøres et målrettet arbeid for å bedre matematikkundervisningen. Nivået i engelsk er veldig bra i mange skoler i Stjørdal.
Hva gjør vi med denne kunnskapen?
Vi kan ikke forskuttere midler til å legge inn i rammene for skolene, for seinere å kutte dem når budsjettene ikke går opp. Skolene må få bygge opp en stab og arbeidsrutiner for å utnytte de ressursene de har i dag på en best mulig måte. Noen mener et overskudd i kommunen på i underkant av 2 prosent er for mye. De knappe 2 prosentene er en kortvarig økning i frie midler som kommer pga store investeringer og et regelverk som snart blir endret. Setter vi disse 2 prosent i drift nå, må vi kutte dem ved neste korsveg når Fylkesmannen igjen banker på døra med ROBEK-registeret.
Det kommer mer midler inn i skolen, seinest ved neste års budsjett. Hvor setter vi inn de pengene? Stjørdal har en del små skoler, og vi burde derfor regne med å ha flere lærere per elev enn snittet for vår kommunegruppe. Bare det vil kreve et betydelig økonomisk løft, som det vil ta tid å nå. Burde vi konsentrere kompetansen på undervisning av fremmedspråklige til Halsen Barneskole, og gjøre den til en offisiell mottakskole? Det er ikke noen tvil om at språk-kompetansen må være på plass før ungene kan ha utbytte av annen undervisning, og jeg tror vi ville få mer ut av ressursene ved å gjøre dette. Er det annen kompetanse som kan spisses i spesielle grupper for å hjelpe de ungene som trenger det raskt? Jeg er ikke i tvil om at undervisningsarbeid også passer inn i regelen om at det er bedre å være føre var enn etter snar. Kanskje burde skoler som har mange elever med særlige utfordringer få støtte til å opprette spesialklasser i enkelte fag? Det er viktig for ungene å føle en identitet med sin klasse (ja, det begrepet er på veg inn igjen). Kan vi klare å kombinere det med å gi ekstra tilbud utenom basisgruppa? Ja, det tror jeg. Med det flotte arbeidet som gjøres med inkludering og sosial bevissthet i skolene i dag, er jeg overbevist om at slike grupper kan bli sett på som et positivt løft også av ungene selv. Er det andre ting vi kan sette i gang med når vi får mer midler til skole som kan få pengene til å rekke lenger? Neste års budsjett blir bare begynnelsen på en nødvendig opptrapping, og da må hver krone få maksimal effekt. Dette er en utfordring til Knut Kvarving og alle andre foreldre om å komme med forslag på tiltak som vil bedre skolehverdagen for deres barn!
Andre ting som må ivaretas er kompetansebygging for lærere og rektorer. Både videreutdanning og mindre kurs bør prioriteres for å møte nye utfordringer og utnytte ny kunnskap om hva som virker. Jeg mener at minimum 5 prosent av lærerlønningene burde gå til etter- og videreutdanning. Staten har signalisert at staten og fylket skal ta sin bit av disse utgiftene så vi kan slippe unna med 2 prosent av lærerlønningene som utgift for kommunen, men likevel kommer vi opp i millionbeløp som absolutt bør på bordet.
Håkon Alstadheim, Venstre
Leder i Komite oppvekst i Stjørdal kommune
Skoleøkonomien i Stjørdal
Knut Kvarving sier i Stjørdalens Blad sist lørdag at jeg bagatelliserer. Det tar jeg meget ille opp. I intervjuet med meg 14. april fokuserer overskrifta på at jeg vil berolige noen, men minst like viktig for meg er å si at JA vi har utfordringer. JA vi har vært for dårlige til å vise at vi tar dem på alvor. Poenget er at like ille som skjønnmaling er svartmaling. Skal vi komme videre må vi få ting litt ned på jorda. Vi må se på fakta, identifisere utfordringene, og så får vi se på dem og bli enige om hva som er mest alvorlig. Når vi har kommet dit, må vi finne tiltak sammen som kan møte disse utfordringene. Det beste ville selvsagt være om vi kunne starte en slik debatt utifra den bebudede kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Stjørdal, men vi må gjøre det vi kan med det vi vet allerede.
Hva er så de fakta vi må bli enige om?
Kvarving har rett i at jeg vil berolige noen. De aller fleste foreldre får ikke alarmerende rapporter om sine barn fra skolen. De aller fleste foreldre kan skaffe seg rede på hvordan deres barn har det og gjør det på skolen, og med normal innsats fra foreldre og unger vil de klare seg bra i forhold til andre norske barn. Nå er ikke gjennomsnittsnivået i norsk skole bra nok i verdens-målestokk, men det blir en annen debatt som jeg gjerne blir med på, her vil jeg bare si at alle partier i Norge vier skole stor plass i landsmøtene som går av stabelen for tida, alle er enige i at det er mye som må gjøres med skole-Norge som helhet. Nå må vi imidlertid bli enige om hvordan vi ser på de mer akutte utfordringene her i Stjørdal.
Utfordringer
Det må sies klart at det er store utfordringer i Stjørdalsskolen. Vi bruker mindre ressurser til undervisning enn sammenlignbare kommuner. Vi bruker knappe 70.000 per elev, snittet blandt sammenlignbare kommuner er ca 5.000 mer. Kommer vi opp på snittet i vår kommunegruppe, får vi ca 15 millioner mer til skole per år. Om vi ligger på 6. eller 19. plass nedenfra kan vi diskutere, men disse rangeringene blir uansett på siden av det debatten må dreie seg om: hvem faller utenfor i Stjørdalsskolen, og hva må gjøres for å rette opp dette? 15 er millioner ikke nok til å oppfylle alle ønsker, hvor trengs pengene mest?
Vi har stadig flere barn som ikke har fullt utbytte av den alminnelige undervisningen, og derfor får de tilrådd ekstra undervisning fra PPT. I noen tilfeller skyldes det at vi har for mange elever per lærer, slik at de som trenger litt ekstra ikke får det i den vanlige klasseromsundervisningen. Her kan tallet på elever per lærer, og tallet på elever i spesial-grupper/skole være relevant. Vi har halvparten så mange i spesialgrupper som snittet i vår kommunegruppe (0,7% mot 1,3%) , og vi har 13,5 elever per "undervisningsrelatert årsverk" mens snittet for vår gruppe er 12,9. En annen årsak til økningen i tilrådinger fra PPT, er at kunnskapsløftet med sine konkrete kunnskapsmål gjør oss flinkere til å avdekke barn som ikke får med seg nok konkret kunnskap. Etterhvert som vi blir bedre her, vil vi se flere i denne gruppa. Økningen i spesialundervisning er en nasjonal trend, og det er vanskelig å si om Stjørdal er på veg til å bli verre eller bedre, særlig fordi grundigere vurdering kan føre til flere vedtak om tilrettelagt opplæring. Vi har også andre problemer som både jeg og Kvarving kjenner godt til.
En digresjon: For de som ikke jobber med skolespørsmål til daglig kan 13 elever per undervisningsårsverk høres ut som en liten gruppe. Har man 26 elever i en gruppe og 1 som får ekstra oppfølging, så får man gjennomsnittlig 13 elever per lærer. Skal de dra på svømming, må de ha enda en voksen med seg.
Noen av de positive tingene
Vi skylder også å gjøre oppmerksom på de positive tingene skolene i Stjørdal får til, tross stramme ressurser. Ungene trives, og det er lite mobbing. Elever og foreldre er mer enn alminnelig fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene. Dette er viktige forutsetninger for et godt læringsarbeid. Det gjøres et målrettet arbeid for å bedre matematikkundervisningen. Nivået i engelsk er veldig bra i mange skoler i Stjørdal.
Hva gjør vi med denne kunnskapen?
Vi kan ikke forskuttere midler til å legge inn i rammene for skolene, for seinere å kutte dem når budsjettene ikke går opp. Skolene må få bygge opp en stab og arbeidsrutiner for å utnytte de ressursene de har i dag på en best mulig måte. Noen mener et overskudd i kommunen på i underkant av 2 prosent er for mye. De knappe 2 prosentene er en kortvarig økning i frie midler som kommer pga store investeringer og et regelverk som snart blir endret. Setter vi disse 2 prosent i drift nå, må vi kutte dem ved neste korsveg når Fylkesmannen igjen banker på døra med ROBEK-registeret.
Det kommer mer midler inn i skolen, seinest ved neste års budsjett. Hvor setter vi inn de pengene? Stjørdal har en del små skoler, og vi burde derfor regne med å ha flere lærere per elev enn snittet for vår kommunegruppe. Bare det vil kreve et betydelig økonomisk løft, som det vil ta tid å nå. Burde vi konsentrere kompetansen på undervisning av fremmedspråklige til Halsen Barneskole, og gjøre den til en offisiell mottakskole? Det er ikke noen tvil om at språk-kompetansen må være på plass før ungene kan ha utbytte av annen undervisning, og jeg tror vi ville få mer ut av ressursene ved å gjøre dette. Er det annen kompetanse som kan spisses i spesielle grupper for å hjelpe de ungene som trenger det raskt? Jeg er ikke i tvil om at undervisningsarbeid også passer inn i regelen om at det er bedre å være føre var enn etter snar. Kanskje burde skoler som har mange elever med særlige utfordringer få støtte til å opprette spesialklasser i enkelte fag? Det er viktig for ungene å føle en identitet med sin klasse (ja, det begrepet er på veg inn igjen). Kan vi klare å kombinere det med å gi ekstra tilbud utenom basisgruppa? Ja, det tror jeg. Med det flotte arbeidet som gjøres med inkludering og sosial bevissthet i skolene i dag, er jeg overbevist om at slike grupper kan bli sett på som et positivt løft også av ungene selv. Er det andre ting vi kan sette i gang med når vi får mer midler til skole som kan få pengene til å rekke lenger? Neste års budsjett blir bare begynnelsen på en nødvendig opptrapping, og da må hver krone få maksimal effekt. Dette er en utfordring til Knut Kvarving og alle andre foreldre om å komme med forslag på tiltak som vil bedre skolehverdagen for deres barn!
Andre ting som må ivaretas er kompetansebygging for lærere og rektorer. Både videreutdanning og mindre kurs bør prioriteres for å møte nye utfordringer og utnytte ny kunnskap om hva som virker. Jeg mener at minimum 5 prosent av lærerlønningene burde gå til etter- og videreutdanning. Staten har signalisert at staten og fylket skal ta sin bit av disse utgiftene så vi kan slippe unna med 2 prosent av lærerlønningene som utgift for kommunen, men likevel kommer vi opp i millionbeløp som absolutt bør på bordet.
Håkon Alstadheim, Venstre
Leder i Komite oppvekst i Stjørdal kommune
Leave a comment