Håkon Alstadheim

Ja til rullestol

2012-11-29T06:23:24Z

Stjørdalens blad har en tullete overskrift som de knytter til meg i dag. "Nei til rullestol". Enkelte av kommunens politikere sier at siden Langøra er tilgjengelig for noen, så må vi bygge bru slik at det blir tilgjengelig for alle. Alle betyr her også de som sitter i rullestol. Dette provoserer meg. Den logikken betyr jo at vi må planere hele 100-meters beltet langs sjøen!

Kommunestyret har for lenge siden satt av to millioner til å bygge landforbindelse til Langøra nord. På grunn av den sårbare naturen der sier rådmannen at vi må legge på enda to millioner til, hvis ikke blir det umulig å skåne naturen der. Bygger vi bru og opparbeider området, vil det naturligvis bli brukt mye mer, så det har han rett i.

Da sier Venstre: La Langøra nord ligge, og bruk disse nå fire millionene på andre friluftsprosjekter. For fire millioner kommer vi veldig langt med tursti fra Storvika til Vikan, og vi får til en mye bedre tilrettelegging for alle langs land enn vi kan få til på Langøra. Også for rullestol. Noe av disse pengene kan også brukes på sykkelbyprosjektet vårt.

Da får vi et sammenhengende tilrettelagt område fra sentrum via småbåthavna og Storvika helt til Vikan! Det er langt bedre bruk av fire millioner. Det er også det ansvarlige i forhold til naturmangfoldet. [edit:] Poenget her er selvsagt å verne Langøra nord, uten å sperre området fullstendig [/edit]

Så får det være at noen lar seg provosere av at de som skaffer seg båt kan komme fram flere steder enn oss som ikke har båt.

Bompengene må brukes effektivt!

2012-09-18T08:24:20Z

Av Håkon Alstadheim

Gruppeleder for Venstre i Stjørdal

Dette er et innlegg som stod på trykk i Trønder-Avisa 18. sept. 2012

Bompengene må brukes effektivt

Marit Arnstad har en prisverdig kort og klar oppsummering av hvordan bompenger fungerer i Trønder-Avisa i går, 14. september. Bompenger går til bedring av trafikkforholdene på den plassen de kreves inn. Venstre sier takk, og mener vi må bruke denne muligheten til å bygge Nord-Trøndelag for framtida.

Venstre har en visjon om et framtidig nærings- og samfunnsliv i Trøndelag som lar oss alle dra nytte av hverandres kunnskap og kreativitet. Vi må koble sammen Trøndelag fra Gløshaugen til Steinkjer, og enda lenger. Samtidig har vi et ansvar for ei langsiktig, bærekraftig utvikling. Det blir motorvei fra Trondheim til Værnes, og det blir møtefri veg til Steinkjer. Skal det fungere etter hensikten må banen oppgraderes slik at den fortsatt kan konkurrere mot bilen! Banen må faktisk få en sterkere posisjon enn den har i dag. Uten bane må vi fortsette med nye utvidelser E6 Trondheim-Steinkjer for all framtid. Det går ikke hvis vi skal ha midler til å bedre vegene til Namdalen, Fosen, Hitra, Oppdal, Støren eller de andre områdene hvor det kun er veg som er mulig.

En heving av kapasitet og kvalitet på veg vil gjøre det mer attraktivt å pendle og samarbeide over lengre avstander, og da vil flere gjøre det. Det er det vi vil, men hvis vi ikke skal få køproblemer og unødig sløsing med fossilt brennstoff, må vi samtidig bygge ut elektrisk bane med god hastighet og hyppige avganger. Uten oppgradering av banen samtidig med veg-utbygginga vil banen sakke totalt akterut og vi vil få overgang av dagens togpassasjerer til veg, i tillegg til annen trafikkvekst.

Ei slik utvikling er helt uakseptabel for Venstre. Det vil ikke bringe Trøndelag framover og det vil gå helt feil retning ressurs- og klima-messig.

Derfor mener Venstre at bompenger på veg skal brukes til å løse trafikkoppgavene mest mulig effektivt. Det betyr at en del av bompengene må gå til oppgradering av jernbanen.

Hvorfor kan ikke staten betale ?

Det er blitt slik at de regionene som kan legge egne penger på bordet, stiller først i køen for utbygging. Hvis vi ikke blar opp en del av innsatsen sjøl, så blir det andre deler av landet som kommer først i køen for å få de statlige pengene til transport-utbygging. Sånn er det, enten vi liker det eller ikke.

Håkon Alstadheim

Venstre i Stjørdal

Samfunnet, det er deg det

2012-05-05T14:31:41Z

(Dette innlegget stod på trykk i Stjørdalens Blad 5. mai 2012)
For Venstre har det alltid vært viktig at samfunnet er noe langt mer enn offentlige instanser og støtte-ordninger. Det har vi sett ekstra tydelig når ungdom, rus, mobbing og utenforskap i ulike former har vist seg de seinere åra. Engasjerte foreldre har arrangert møter om narkotika og rus-problemer. Organisasjoner som Mental Helse og Rio, og NKS med sitt veilednings-senter for pårørende til rusmisbrukere, har over lang tid vist sin berettigelse.

Venstre har lenge sett at vi trenger flere øyne som kan se problemene, flere innganger til løsninger og ikke minst flere alternativer folk kan vende seg til, hvis de ikke føler at ting stemmer når de henvender seg til «rette instans» i kommune, fylke eller stat. Vi er alle ulike, vi har våre spesielle utfordringer, våre særheter og vår måte å forholde oss til andre. Da trengs det også ulike løsninger for hver enkelt.

Derfor var Venstre begeistret da Kirkens hus kom på dagsorden. Vi har hele tida vært tydelige på at poenget er at Kirkens hus kan være et alternativ, noe annet enn det vi kan få til med offentlig ansatte aleine.

Venstre påpekte tidlig faren for at frivilligheten skulle bli gjest i eget hus, og det var mye av grunnen til at det tok så lang tid å komme i gang. Vi valgte til sist å støtte opplegget som ble foreslått av administrasjonen i kommunen. Det har vist seg at ting ennå ikke har «gått seg til», og nå er vi glade for at Stjørdalens blad har løftet dette i flere omganger, sist i lederen torsdag 26. april.

Stjørdal Venstre håper nå at alle involverte legger seg på minne for framtida at hele poenget med å involvere frivilligheten er at de frivillige skal kunne skape noe annet enn det kommunen kan skape sjøl. Vi håper kommunens nå legger seg i selen for å være tilrettelegger.

Stedsutvikling med flere mål for øyet

2012-02-14T07:00:00Z

Venstre vil at Stjørdal kommune skal være en god kommune å bo i for alle, enkel og rimelig å etablere seg i — samtidig som vi bygger framtidsløsninger som er kompakte og energi-effektive.

Stjørdal Venstres samarbeidspartner FrP gir breisida til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fordi Fylkesmannen nedlegger innsigelse mot arealdelen til kommuneplan som Stjørdal Kommune har sendt på høring. Jeg må si at vi i Stjørdal Venstre godt kan skjønne mange av innvendingene fra fylkesmannen. Vi finner ikke grunn til å hisse oss opp, selv om vi også har stilt oss bak alle tilleggene som ble tatt inn i planen i siste runde.

Stjørdal kommune har faktisk brukt for kort tid på den siste runden med forslag som vi har forsøkt å innarbeide i planen, og resultatet er faktisk ikke helt bra. Prinsippene som ligger til grunn for innvendingene er til dels planfaglige og til dels begrunnet i nasjonale retningslinjer som Venstre mener det er all grunn til å følge opp så langt det er mulig. Samtidig må vi oppdatere planen så den tydelig viser de punktene hvor Venstre mener andre tungtveiende argumenter kan stå delvis imot det som følger av en slavisk, bokstavtro gjennomføring fra dag en av nasjonale retningslinjer innen ett bestemt fagområde. Det finnes avveininger, og ikke alt kan skje samtidig.

Mange av de planfaglige innvendingene handler kun om at vi må bruke noe mer tid på å gjøre våre intensjoner tydelige. Det er en god ting. Ett eller noen få steder kan det hende vi må revurdere hva vi ønsker å få med i arealplanen.

Det er imidlertid en prinsipiell vurdering som ligger i bunnen av Stjørdals planforslag, som fylkesmannen uttaler seg i strid med, sannsynligvis fordi den ikke ligger eksplisitt i vårt planforslag.

Det går på at Fylkesmannen vil ha oss til å begrense det totale utbud av boligareal, for at vi skal kunne ha reell styring med hvor utbygging kommer. Mot dette står et ønske, som dessverre ikke er gjort eksplisitt i planen, om å holde prisnivået på nye boligtomter nede. Venstre mener at så lenge vi har bygde-sentra som alle trenger flere innbyggere for å kunne forsvare et godt tilbud innen infrastruktur, kollektivtrafikk og tjenestetilbud, så er det mulig å styre utbygging mot bygdesentrene samtidig som vi kan regulere inn flere boligtomter enn hva prognosene sier at vi "trenger". All erfaring tilsier at målet om å få kanalisert 40% av boligbygginga til andre kommunedeler enn sentrum er meget vanskelig å nå. Dette er et mål som fylkesmannen aksepterer, men skal det målet nås så mener venstre at vi må ha et overskudd av tomtetilbud omkring grendesentrene.

En av grunnene til tanken om fordeling av veksten med 60% i sentrum og 40% i grendesentrene er for å få til en god utbygging i sentrum. Tilgjengelighet til friområder, skoleutbygging og infrastruktur i sentrum blir vanskelig hvis veksten skal tas i ett støt i sentrum. Sentrumsutvikling som ikke skal gå utover dyrka-mark eller strandsone krever modning, og her er mindre felt omkring bygdesentrene en viktig sikkerhetsventil. For Stjørdal Venstre er det veldig viktig at vi får til åpning mot sjøen og sammenbinding av det eksisterende sentrum mot Sutterø og Tangen lenge før presset fyller opp arealene vi har til bolig og næring i sentrum, hvis ikke vil vi kveles. Parkering i kollektivknutepunktene med nye reisemønstre må få sette seg før vi fyller alle nye arealer i sentrum. Tilsvarende må grønt-drag og gang/sykkel traseer fra sentrum oppover/østover komme før presset blir for stort.

Vi skal nå gå igjennom innsigelsene som er kommet, og presisere og justere planene. Når vi har en plan på bordet som utvetydig viser at det vesentligste av boligbyggingen i kommunedelene faktisk vil styrke sentrene og bidra til at infrastruktur og tjenestetilbud blir bedre utnyttet og mer rasjonelt å drive, føler Venstre i Stjørdal seg trygge på at vi skal få til en arealplan som ikke møter innsigelser.

Himmel eller helvete i Stjørdalspolitikken ?

2011-09-16T09:08:02Z

situasjonen
Arbeiderpartiet, som ikke kommer i posisjon i Stjørdal denne perioden, går høyt ut med knallhard kritikk av den borgerlige blokka som nå fortsetter. Det er greit at de ikke vil la oss slippe lett, de føler at den knappe halvdelen av velgerne som har støttet dem ikke tas hensyn til. Nå er det altså fortsatt et flertall som støtter den borgerlige sida i stjørdalspolitikken. Vi kommer til å få mange hatske utfall i fortsettelsen, her skal jeg gi en del av svaret på mange av de utspillene.

"avgrunnen"

Det er ikke slik at valget mellom en borgerlig side dominert av Høyre og Senterpartiet, og en sosialistisk side dominert av Arbeiderpartiet, er valget mellom himmel og helvete. Politiske prioriteringer er svært komplekst. Når en ting prioriteres opp, vil andre ting også bli lettere å få til mens noe tredje må legges på vent, eller kanskje blir umulig. Innad i et parti er det ulike interesser som må veies opp mot hverandre. I en koalisjon blir det en ny runde med avveininger etter at partiene har gjort sine prioriteringer. Det kan være mulig å innføre skatt på de aller største næringseiendommene uten å få uheldige effekter for de små, og uten å ødelegge dynamikken i nyskapinga. Men; Det er grenser for hvor mange ganger et slikt bidrag kan brukes.

risikoen

Når man så skal velge alliansepartnere for fire år, er det ikke bare en avveining mellom hva man kanskje kan få til, det er også en avveiing av risikoen ved de ulike sporene. Hva kan gå galt? Og, ikke minst, disse avveiingene skal synke inn og vurderes av flere ulike parter med ulike prioriteringer. Da er det som sagt et poeng å ikke tegne ting fullstendig svart-hvitt. Det tåkelegger de reelle valgene man har, og noen som går høyt ut med slike svart-hvitt bilder får i mine øyne mindre troverdighet, også som potensiell alliansepartner. Allianser må bygges over tid, og det er kanskje noe Arbeiderpartiet i Stjørdal bør ta inn over seg. For Venstre i Stjørdal er det veldig viktig at vi får bygd et fullverdig kulturhus på en ryddig måte, innenfor ei vedtatt ramme. Hva gjør vi for å få trygghet for det?

saken

De som kjenner meg vet at jeg, eller Venstre, ikke lar seg «kjøpe» av egen økonomisk vinning. Andre får snakke for seg sjøl her, men jeg har ingen politikere i Stjørdal mistenkt for å la seg «kjøpe» med godtgjørelser. Det er klart at anledningen til å bruke tid på politikk, til å lære, til å treffe folk og ikke minst til å være med og forme beslutningene på et felt er viktig.

politikken

I denne omgang er Venstre fornøyd med at vi har et lag som vil prioritere fullføringen av et best mulig kulturhus, samtidig som vi får en skole for kunnskap og like muligheter, varm velferd når du trenger det, et klimavennlig samfunn og et kreativt og nyskapende Stjørdal.

Håkon Alstadheim

Gruppeleder Venstre.

Alternativet, Svein Roald Hansen

2011-07-07T21:06:34Z

Jeg ble i dag gjort oppmerksom på et intervju med tidligere PST-sjef i Danmark via @jonwesselaas på Twitter. Den danske ex-PST-sjefen bruker et bilde av nåler og høystakker som minner meg om noe jag hadde på trykk i T-A før jul i 2010. Google etter "Alternativet, SP og Svein Roald Hansen" for å finne den maskin-messige propagandaen dette er et svar på. Siden jeg syns det var knakende godt sagt av meg, og jeg tydeligvis ikke har lagt det ut før, her er mitt innlegg fra T-A:

Av Håkon Alstadheim, Venstre.

Skatval 20. desember 2010

Alternativet, Svein Roald Hansen

I mandagens utgave av Trønderavisa spør Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, etter hva som er alternativet til datalagringsdirektivet. Svaret burde han ha fått med seg allerede før han spurte, men siden han nå spør i T-A, bør han også få et svar her: Svaret er at når det oppstår grunn til mistanke mot en nettbruker eller et nettsted, kan man beordre de som eier nettet («tilbyderne») om å starte avgrenset lagring av data. Lagringen kan enkelt avgrenses til mistenkte, med kanskje en liten mengde «overskuddsinformasjon». Når en slik «frys» er iverksatt, kan man starte arbeidet med en rettslig kjennelse for å få frigitt dataene, samtidig med at annen etterforskning fortsetter.

Et slikt regime vil gi flere fordeler: - mindre sensitiv informasjon må beskyttes - varslere og anonyme kverulanter kan sove trygt - vi unngår unødvendig fordyring av kommunikasjonen vår - vi unngår falsk trygghet gjennom en «sovepute» som DLD - og, sist men slett ikke minst, man kan kanskje gjennom rettslig kjennelse få mer detaljert informasjon.

Hvorfor er det viktig å holde mengden sensitiv informasjon nede? Når private virksomheter må lagre skitt og kanel på vegne av fellesskapet, vil det med nødvendighet innebære en sikkerhetsrisiko. Faren for ulovlig bruk vil være betydelig. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Hvorfor er overvåking av alle borgere en fare? Vi må vokte oss for å gå i retning av et politikorps som fokuserer på å sikre stadig mer informasjon i tilfelle vi skulle trenge det en dag. Allerede er datalagringsdirektivet uvirksomt mot de som vet hva de gjør. Lagring «for sikkerhets skyld» vil måtte utvides for å ha betydning. Beveger vi oss i den retningen har vi gal kurs staket ut. Endepunktet er politistaten. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Kvaliteten på innsamlede data er alltid et vurderingsspørmål, og data som er aktivt samlet med en konkret sak for øyet kan ha bedre kvalitet, eller i alle fall informasjon om usikkerhetsfaktorer med de konkrete dataene. Altså: Aktiv etterforskning med konkrete mål, og etter rettslig kjennelse, er sikrere for allmennheten og like godt etterforksningsmessig i de alvorlige sakene dette gjelder.

«Frys» og rettslig kjennelse for frigiving er kjent tankegang, både i USA,Norge og i Tyskland. Det etterforskningsmessige resultatet avhenger av de etterforskningsmessige ressursene, ikke hvor store høystakker man klarer å samle inn før man starter jakten på nåla. Den tyske forfatningsdomstolen har nylig slått kategorisk fast at masse-lagring av trafikkdata er grunnlovsstridig. Den tyske justisminsteren følger opp med å si at det er uaktuelt å gjeninnføre datalagringsdirektivet.

Håkon Alstadheim, Venstre.

Framtidas Stjørdal - vegkryss eller møteplass ?

2011-06-28T07:18:22Z

(Dette stod på trykk i Stjørdalens blad 28. juni)

Fakta:

Utsnitt av vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting:
1. Sør-Trøndelag fylkeskommune tilrår å arbeide videre med en samlokalisering av
godstermial og containerhavn (integrert løsning). Dette utredes med de alternativer
KVU-utredningen peker på (Hell/Muruvik og Midtsandområdet).

Utsnitt av vedtak i Nord-Trøndelag fylkesting:
1. Fylkestinget anbefaler at konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) legges til grunn for videre planarbeid.

Balansert utvikling

Stjørdal Venstre vil bygge Stjørdal og Nord-Trøndelag for framtidas krav. Da må vi sørge for ei balansert utvikling. Sant nok, Norge trenger effektiv, ressursbesparende transport. Nord-Trøndelag må være en del av framtidas transportnettverk for å frakte store godsmengder til og fra prossessindustri, verft, næringsmiddelindustri og byggevareindustri, hvis vi ikke skal sakke akterut i forhold til resten av Norge. Vi må sørge for at varer til våre innbyggere kan komme fram, også når vi blir flere. MEN: Disse kravene må balanseres mot nærmiljø og stedsutvikling lokalt, og da er det farlig å be om at "Integrert øst" skal velges som konsept for logistikkløsning uten langt sterkere forbehold enn hva fylkeskommunene har gjort.

Hvorfor "farlig" ? Å peke på "Integrert øst" uten samtidig å stille klare og sterke krav til hvilke hensyn som må tas, kan gi startskuddet til videre arbeid med de "eksemplene" som er presentert. «Eksemplene» heter Hellstranda/Muruvik og Midtsanden. Det er faktisk hva Sør-Trøndelag ber om i rene ord. "Eksempler" som er helt uakseptable for Stjørdal og Malvik. Hensynene vi snakker om her går langt utover vanlige miljøvernhensyn. Det dreier seg om å ta vare på det gode livet for alle de som skal utvikle og bygge det vi skal leve av i framtida. Venstre i Stjørdal mener vårt hovedansvar nå er å bygge lokalsamfunn hvor framtidas nyskapere ønsker å leve. De som skal konstruere og bygge anlegg for havvind, bioenergi, akvakultur eller alle de nye næringene som ikke finnes ennå, vil ikke bo og leve i et vegkryss. Hvis det er hva Stjørdal kan tilby i framtida, så flytter de like gjerne til Skottland eller Bali.

Kort fortalt mener Stjørdal Venstre at det aller viktigste for utviklinga i Nord-Trøndelag er persontransport som kan skape en felles arbeidsregion fra Steinkjer til Trondheim, og gjøre Værnes til hovedflyplass for Åre kommune. De virkelig store godsmengdene som kommer halve jorda rundt, tåler en times ekstra transportveg fram til sine nordtrønderske mottagere. Baner og veg må bygges, og da vil ringvirkninger av en integrert logistikkløsning komme hele regionen til gode. De få aktivitetene som skal ligge kloss opptil selve terminalen blir en liten del av dette.

Det betyr at skal logistikkknutepunktet ha noe for seg, så må det løses innenfor ramma av hva nærmiljøet kan tåle, og det kan gjerne ligge sør eller vest for Trondheim. Kombinert med nødvendig oppgradering av nærtrafikk på bane og vei vil midtnorge, og dermed Nord-Trøndelag kunne høste gevinstene samtidig som vi bygger attraktive lokalsamfunn.

Kravene

Hvilke krav må vi stille? Det opplagte kravet er at større aktivitet med fare for tilslamming eller utslipp til ei av Norges viktigste lakseelver og leveområder for flere fiske- og fuglearter ikke skal tillates. Det går imidlertid lenger enn dette. Skal logistikkknutepunktet oppnå sitt potensial bør det ligge i nær tilknytning til større logistikkorganisasjoner som til sammen vil kreve minst like store områder som selve knutepunktet. Her skal det gå tett trafikk til og fra terminalen for sentrallagre, fordeling og kanskje også ferdigstilling/montering. Hvor skal denne aktiviteten finne sted? Skal det være noe poeng å ha knutepunktet i Stjørdal må det da gå en strøm av biler mellom sjøen og Gevingåsen eller Stormyra. Inntrykket Stjørdal vil gi hos tilfeldig forbipasserende i bil, fly eller tog vil være av en eneste stor trafikkmaskin murt inne av containere. Det er ikke slik vi trekker til oss framtidas næringsliv! Ofte vil strekket fra Værnes til Helltunellen være det eneste besøkende ser av Nord-Trøndelag. Var det noen som sa omdømmeproblem?

De som har reist med toget mellom Stjørdal og Malvik i ettermiddagssol vet hva som kan gå tapt.

Framtidsstrategien

Tilsvarende betraktninger kan sikkert gjøres for Midtsanden, og konklusjonen er at skal en integrert løsning bygges, må planene legge inn en langt større innsats for å unngå konflikt med bo-, natur- og friluftsområder. Integrering med større industriområder må tillegges avgjørende vekt, og muligheter for å bygge store deler av anlegget inn i fjell må ikke avvises av kostnadshensyn. Slike kostnader blir små i et femtiårsperspektiv. Dermed peker f.eks Trolla seg ut som langt mer aktuell. Det vil ikke være noe fatalt tap for Nord-Trøndelag. Det avgjørende for Nord-Trøndelag sin strategi for framtida er at hoder og hender på aksen Trondheim-Malvik-Stjørdal-Levanger-Verdal-Steinkjer lever i et fellesskap og spiller på hverandres ressurser. Vi skal bygge kunnskapsregionen Midt-Norge.

Festival, nei det passer ikke for oss Kamomilla

2011-06-27T09:08:56Z

Forbundet mot rusgift vil nekte ungdom under 18 å gå på festival. Er 19-åringer plutselig så voksne at de alle sammen kan motstå fristelser fra ulovlige rusmidler? Ulovlige rusmidler er ulovlige uansett alder. Kanskje vi skal si 30 år ? Dette bærer galt avsted. Vi kan ikke opprette parallelle samfunn for ulike aldersgrupper, vi må finne måter å leve sammen på. Når det gjelder alkohol har enkle tekniske grep som armbånd med farge potensial til å heve respekten for lover og regler.

Når vi får presse-oppslag om massive narkotika-beslag på enkelte festivaler, så bør selvsagt foreldre gjøre sine ungdommer oppmerksomme på det, og kanskje bruke situasjonen som en anledning til å ta opp rusmidler med sine ungdommer. Kanskje vil man nekte sine barn å gå akkurat på den festivalen utifra et personlig syn om at ingen, hverken over eller under atten, bør støtte arrangement eller subkulturer hvor de har for dårlig kontroll på ting eller har et uansvarlig forhold til rus. Hvis politiet ikke prioriterer tiltak høyt nok, eller det gjøres for lite i forhold til denne typen saker, så er det sjølsagt en politisk sak som må taes tak i. Nå har faktisk polititet tatt mange deltagere på «Extrema Outdoor», og ordføreren i Bærum foreslår at «Extrema Outdoor» ikke skal få prøve seg flere ganger.

Poenget er at hvis vi ikke har måter hvor ungdom gradvis kan frigjøre seg fra barndommen, så ender vi opp med 18-åringer som ikke har hatt muligheten til å få en mental alder på 18 år. De er normalt utrustet, myndige etter loven, men er fullstendig ute av stand til å tenke konsekvenser på egen hånd. Dette har mye med slike ting som gjennomføring av videregående skole, ansvar for egen helse og mye annet.

Politikere kan ikke skjerme alle mot virkeligheten fra vugge til grav. Når lover, regler og offentlige inngrep kommer til kort, er vi avhengig av den ballast og støtte vi kan gi hverandre. Det gir oss en anledning til å snakke sammen. Vi trenger slike anledninger hvor vi ikke kan bruke lover og forskrifter som krykke. Av og til har vi godt av å leite fram hver enkelt sin integritet og ansvarsfølelse. Forsøk på å innføre regler om at ingen under atten år skal slippe inn på festivaler er en slags tro på at det er mulig å skape 100% trygghet for at ingenting galt noen gang skal skje. Dette er ødeleggende for samfunnet.

Håkon Alstadheim.

Hjerneklemma

2011-04-27T13:18:45Z

Dette er et stykke jeg hadde på trykk i Trønderavisa i april 2011

Hvorfor vil vi ikke tenke på hva vi stapper i oss?

Fantasi - hva om hverdagen var spennende?

Neste gang du kommer fra jobben kjøper du en ekstra middag. Gode poteter, ei stor eller et par-tre små kålrøtter, gulrot, lettsaltet sideflesk, et par blodpølser og litt lys sirup. Pass på at du har både søt melk og kulturmelk i huset. Om kvelden skreller du poteter, finner fram en ordentlig kniv (for du har vel en ordentlig kniv ?) og deler kålrota i to, før du skjærer den i skiver og så fjerner skallet med en liten rot-kniv. Etterhvert som du skreller legger du grønnsakene i en diger bolle med kaldt vann, gjerne godt saltet. Så skreller du gulrøtter og legger oppi. Saltet er der av en grunn. Hvis du smaker på en rå grønnsakbit dagen etterpå, kan du kanskje gjette grunnen.

Dagen etter når du kommer hjem, setter du på en full vannkoker og skrur på den største kokeplata under den største gryta di med litt vann, før du får av deg jakka. Når vannet koker legger du potetene i og fyller på fra vannkokeren til du har rikelig med vann. Mer vann gir mer stabil temperatur, og mindre stress. Salt vannet. Når vannet koker igjen har du kålrota oppi. Når vannet koker igjen skrur du ned plata, så det bare så vidt koker. Etterhvert som kjernetemperaturen stiger i grønnsakene må du redusere effekten. Så deler du gulrøttene i to på langs og på tvers, og de tjukkeste bitene en gang til i på langs. Legg dem i gryta ett kvarter før potetene er ferdige. Så steiker du tjukke skiver flesk til det er gjennomstekt men ikke mørkebrunt, og legger til side i ei panne eller ei lita gryte. Hold panna varm, og flesket også. Blodpølse skjæres i 2 cm tjukke skiver, men vent med å legge dem i panna.

Dekk bordet litt trivelig, sett fram melk til drikke og sirup. Førti minutter etter at du kom inn døra, er alt klart. Du kan ønske velkommen til bords mens du lar blodpølse frese tre minutter på hver side så skivene får ei fin skorpe uten å bli tørre. Ikke ha for varm panne! Legg opp poteter, gulrøtter, kålrot og blodpølse til alle. Snakk om det dere får på tallerkenen. Hva var basis-maten i Norge før poteten kom? Husker noen faren til Emil i Lønneberget som fikk blodklubb-røre i hodet? Hva het det på Svensk ? Svaret er palt, hvis noen lurer. Det finnes til og med et flatbrød som heter paltbrød. De har det hos Coop i Åre. Legg på et par teskjeer med sirup på hver skive blodpølse mens den fortsatt er varm, så sirupen smelter. Legg litt flesk og fleskefett på hver tallerken.

Kjenn hvordan bitterheten i kålrota, søtheten i gulrota og den sprø krydra smaken av blodpølse utfyller hverandre. Balanser med den milde smaken av potet og flesk. Kjenn hvordan en slurk melk veier opp for smaken av maten.

Tidsklemma

Hvorfor gjør vi dette så sjelden? Hvorfor er det grandis, poser og ting fra frysedisken på bordet vårt så ofte? Mange kaller det tidsklemma, men er det egentlig timer og minutter vi har for lite av? Jeg tror det som mangler er oppmerksomhet, tilstedeværelse. Jeg mener et bedre ord enn tidsklemma er hjerneklemma. Vi har alltid hodet fullt av mediestøy, avtaler, trening, arrangementer som skal koordineres og rekkes, men hvis vi virkelig ville så har vi massevis av tid. Hvis middagen står på bordet førti minutter etter at vi kommer hjem, så er det til å leve med. Jeg tror vi kjøper middag i ferdige byggesett for å slippe å tenke. Hvordan har det blitt slik, at vi ikke vil tenke på den maten vi stapper i oss?

Skal vi tenke på maten? Ja, det skal vi. Vet du hva som er i ei blodpølse ? Da jeg vokste opp fantes både blodpølse og blodpudding i flere varianter. Og det er ikke lengre siden enn at disse variantene lå vakuumpakket i en kjøledisk. Søte og salte, med gryn, sukat og mye forskjellig i. Vet du hva sukat er? Hvis du tenker deg om kan du legge merke til at kålrot med et lite lag voks utenpå gjerne er litt sprøere og finere. Alt for lenge har det vært sosialt akseptert at man spiser bare for å stille sulten. Bli ferdig med etinga fortest mulig, så ungene kan rekke å spille litt data og se Americas Funniest Home Videos før de må gjøre lekser og legge seg.

Kjedelig mat

Det er ikke rart at maten i mange norske butikker er kjedelig. Det er ikke rart at mye av de «fine» råvarene egentlig ikke er så veldig mye bedre enn billig-variantene. Og da er det ikke rart at vi kjøper det billigste. Det er mange i «verdikjeden» som gjør mye riktig. Temperatur kontrolleres, tørrstoffinnhold måles, sykdommer bekjempes. Men skal det være mulig å se forskjell på ei dyr gulrot og ei billig gulrot, må alle som er borti gulrota vite hva som er ei god gulrot. Jenta i åkeren, fyren i pakkeriet, sjåføren på lastebilen, han som rydder i butikken må vite hva han eller hun syns er godt med ei gulerot. Ikke minst må du kunne vite det når du får den.

Mat uten sjel

Hvorfor kan vi ikke leve like godt med frossenpizza og «dinner kits»? Når det å spise blir en jobb for å få kroppen til å fungere, mister vi mye. Tusenårgammel nasjonal matkultur. Sosiale arenaer. Mestringsarenaer. Muligheten til å bekjempe overvekt og diabetes på en naturlig måte ved å konsentrere oss om å ta vare på og nyte en liten porsjon (gjerne med fløte og smør) heller enn å dytte i oss av et masseprodukt til magen sier stopp.

Løsningen ?

Løsningen må være å la alle ungene i Norge, og ihvertfall i et av norges spiskammers, Nord-Trøndelag, lære seg å kjenne mat. Å kjenne mat betyr mer en bare å kjenne ulike smaker, sjøl om det også er viktig. I barnehagealderen er det mulig å få ungene til å tørre å prøve. Ulike frukter. Oster. Spekemat. Smak, lukt, konsistens.

Like viktig som det rent fysiske ved det å smake, er kunnskapen om hva mat er. Det er ikke en masse som kommer ut av en tube. Det er vekster med spennende opprinnelse og ulik historie. Det er kjøttvarer fra ville dyr og tamme dyr. Det er varer konservert på historiske, hevdvunne måter og på moderne måter. Det er retter fra ulike kulturer. Ungene ser forskjell på bunad og kimono. Ser de forskjell på sashimi og gravlaks?

Jeg mener matkultur må inn i barnehager og grunnskoler. Jeg drømmer om at mat skal bli en del av den kulturelle skolesekken. Få lefse- og flatbrødbakere og spekematprodusenter til å reise på skolekjøkkenturne! Server Gumbo når du serverer Zydeco-musikk! Fortell om matkulturen og vis hvordan ingrediensene ser ut, og hvorfor nettopp disse er med i en nasjonalrett.

Personopplysninger er spesialavfall

2010-12-08T09:54:46Z

Dette innlegget stod på trykk i Trønderavisa 7. desember 2010, under tittelen "EUs drittpakke".

Begrepet "drittpakke" er popularisert gjennom rapporter og filmer fra amerikansk valgkamp. Kan du ikke slå motkandidaten med godt program for deg selv, kan du "ta" motstanderen ved å grave opp dritt om ham. Alle gjør ting gjennom livet som kan se tvilsomme ut hvis man velger ut opplysningene med omhu. Hvem bestilte du blomster til da kona var borte? Slike "drittpakker" kan du lage om kolleger du ikke liker, rektoren på dine barns skole, naboen ... All menneskelig aktivitet etterlater spor. Du strør både roser og dritt på din veg, og derfor har vi lover om hvordan personopplysninger skal behandles. Man må ha konsesjon for å opprette registre over personer, og man må slette slike opplysninger når man ikke lenger har lovlig bruk for dem.

Datalagringsdirektivet (populært kalt DLD) pålegger bedrifter å lagre opplysninger, både roser og dritt, lenger enn de har behov for. Det blir som å pålegge en bedrift å lagre dioksiner og kvikksølv i 6 måneder før de får lov til å sende det til destruksjon eller forsvarlig lagring. Alle europeiske telefonselskaper og internettleverandører må lagre dritten i 6 måneder før de får lov til å destruere den på en forsvarlig måte.

Vi ser stadig at det kommer "gift-utslipp" med journaler på fyllinga og lekkasjer fra ulike instanser, både private og offentlige. Stoler du 100% på alle ansatte hos internettleveranderen din? Finnes det underbetalte tenåringer i staben? Hvor mange timer i yrkesetikk har de hatt på skolen? Ti minutter og en minnepinne er nok til å hente ut all informasjon om hvem du har vært i kontakt med hvis informasjonen finnes lagret hos leverandøren din. Data-tilsynet, som er personvernets svar på SFT, sier nei til DLD. Det burde vær nok for alle til å si nei.

Hva kan politiet gjøre når de har behov ?

Når politiet har behov for kommunikasjons-data, bør de kunne gå inn med sin egen "dritt-beholder" og kopiere ut det de trenger etterhvert som informasjonen oppstår. Denne beholderen må selvsagt sikres på en forsvarlig måte. Er det f.eks en kjent kilde til pedofilt innhold, kan man enkelt sette opp utstyr for å fange opp all trafikk til og fra denne kilden, og mens det skjer kan man kontakte internettleverandører og finne ut hvilken abonnent i Norge som har lastet ned ulovlig materiale. Denne typen overvåking kan komme inn under samme type regelverk som vi har for telefonavlytting, med noen tilpasninger siden kildene på nettet ofte flytter på seg. Poenget er at man trenger ikke bygge opp enorme lagre av spesial-avfall! Man kan sette opp overvåking når man finner en kilde til ulovlig materiale, og nøste seg videre til "kundene" med vanlig gammeldags politi-arbeid.

Kulturhus: Liten innsats for stor gevinst

2010-11-25T08:02:46Z

I dag har kommunestyret i Stjørdal et kulturhusprosjekt på bordet som - i verste fall - kan gi kommunen et lånebehov på under 200 millioner. Med innsparinger på leie og drift når ting som kulturskole, ungdommens hus, kino og bibliotek flytter inn i bedre lokaler så blir økningen i driftskostnaden på seks millioner. Det tilsvarer halvparten av økningen i kommune-budsjettet i ett år, selv i de verste tenkelige innstrammingstider.

Hvordan blir det 6 millioner i året?

Total-summen har vært kalkulert til 540 millioner ? Kirke og parkering kommer utenom det reine kulturhuset. Tomta som ligger i total-summen, er tomta huset skal ligge på.Skal vi selge tomta til kjøpesenter og heller bygge sykehjem for pengene? Ingen jeg kjenner har gått inn for kjøpesenter på hele Husby-jordet. Vi får bidrag fra næringsliv, fylke, stat og nabokommuner til regionalt kulturhus. Vi har ikke de pengene til å bruke på andre behov. Da er vi nede i et lånebehov på 200 millioner. Hvordan blir det til renter og avdrag på 6 millioner ?

Aktivitetene som skal inn i huset er ting vi driver med i dag. Et par eksempler:

Skal biblioteket og ungdommens hus bli der de er, må kommunen koste renovering av "gulbygget" og nødvendige oppgraderinger.
Skal kulturskolen bli der de er, trenger de flere kontorer til drift, flere felles-rom (og flere hørselvern pga dårlig akustikk)

Eksemplene er flere, og du kan finne dem i kommunens kulturplan (pdf, 11MB). Alt som skal inn i huset er ting vi driver med i dag, bare bedre og litt større. Litt større fordi Stjørdal blir litt større.

-- Og det er i verste fall. Da har vi ikke tatt hensyn til at kinobesøket ganske sikkert er undervurdert når de kan vise kino hver dag, og de kan vise flere typer film, samtidig. Vi har ikke tatt hensyn til at personalet i skranken kanskje kan ta seg av bibliotek, markedsføring av turist-tilbud, salg av billetter og flere ting samtidig.

Hva får vi så for denne innsatsen ?

Kvalitativt gode aktivitetstilbud til aktive eldre

Med "eldrebølgen" kommer ikke bare flere pleietrengende. Det kommer en mengde nypensjonerte, aktive eldre som vil være med der det skjer, som vil delta i aktiviteter og som vil oppleve kultur og samfunnsliv i virkeligheten, og ikke bare på skjerm. Skal vi oppmuntre til at pensjonistene holder seg aktive og i form, eller ønsker vi at de skal visne hen i en stol? Dette er krav vi må dekke, og det krever arealer.

Nye formidlingsmåter for kunnskap og kultur

Skoler og barnehager skal formidle kunst, kultur og ikke minst vitenskap og kunnskap på moderne vis. Steinkjer, Verdal, Trondheim og mange flere steder ser at moderne anskuelighetsundervisning i naturfag, norsk, språk og mye annet må skje med oppdatert avansert utsyr som ikke kan være på hver enkelt skole. De lager vitensenter og realfagslaboratorier. Vi må, som fylkets største by ha vårt vitensenter, og det krever arealer.

Kunst- og kulturundervisning på høyt nivå

Skal man motivere og inspirere barn og unge til å gjøre noe utav livet sitt, nytter det ikke å late som man har greie på det man driver med. Det må være på alvor. Det gjelder enten man lærer opp snekkere, atomfysikere eller ballettdansere. Kulturskolen trenger lager, kontorer, øvingsrom og rom for forestillinger. Det krever arealer.

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Det er ikke bare den organiserte kultur-aktiviteten som må følge med i tida. Stjørdal må ha aktivitetstilbud som kan fange opp flest mulig ungdommer, for å demme opp for negative tendenser. Kriminalitet, rus og vold kan forebygges. De som arbeider med ungdomsmiljøet i Stjørdal kan ikke bare stille med pekefingeren. De må ha meningsfulle alternativer å peke på. Et kulturhus kan bli en arena ungdommene kan bidra i når de føler at skolen og samfunnet ikke fungerer.

Hvorfor leie når man kan eie?

Stjørdal vokser med halvannen til to prosent i året. Veksten må håndteres. Dette er en vekst som kommer uansett. Et kulturhus gir mulighet for at aktivitetene kan styrke hverandre, og samlet gi mer enn de gjør når de sitter i kjellere og loft rundt omkring. Og, ikke minst, vi bruker budsjettet til å bygge opp kommunens kapital og skaffe inntekter, heller enn å bruke det opp på å leie hos andre.

Havneløsning i midtnorge

2010-06-08T10:18:51Z

(Dette innlegget hadde jeg på trykk i T-A andre juni)

Av Håkon Alstadheim, Venstre

Trønderavisa har et bilde av skisse til havn i Hell-området på torsdag som jeg hoppet ganske kraftig i stolen av. Vi er mange i Trøndalagsfylkene som ser mulighetene i en effektiv, klimavennlig løsning for transport. For Venstre er det imidlertid klart at skissen som presenteres i avisa IKKE er løsningen. Venstre i Stjørdal mener vi må få til et samarbeid mellom Stjørdal og Malvik kommuner om en løsning som skåner nærmiljøet langt bedre. Dette trodde jeg var kjent i fagmiljøene !

Ulike løsninger fra Muruvik havn og nordover forbi kommunegrensa til Stjørdal, med en vesentlig del av lengden sprengt ut fra bergveggen vest for Billedholmen kan gi en løsning som er minst like effektiv som den første skissen på Hellstranda. Her trengs et tett samarbeid mellom kommunene på begge sider av fylkesgrensa for å få til en løsning til beste for alle, også nærmiljøet.

En effektiv terminal nord for Trondheim vil bety at industri og administrasjon lettere kan lokaliseres i hele Nord-Trøndelag.

Arbeidsplasser innen politi, toll, logistikk og forsyning vil være høyt kvalifiserte, stabile arbeidsplasser som vil gi Stjørdal verdifullt påfyll av kompetanse og kontaktflater.

Stjørdal Venstre støtter tanken om effektiv, klimavennlig transport som ligger bak ønsket om etablering av containerhavn i tilknhytning til fly, veg og bane i Midtnorge. For næringslivet i Nord-Trøndelag vil en plassering nord for Trondheim kunne bli utslagsgivende. Dette er et løft som Stjørdal og Malvik kan gjøre for Trøndelag nord for Trondheim.

Plasseringen må selvsagt ta hensyn til lokalt artsmangfold og lokale friluftsinteresser. Stjørdal Venstre mener at en plassering langs sjøen fra dagens havn i Muruvik vil kunne skje med akseptable lokale konsekvenser. Adkomst til veg, bane og flyplass vil nødvendigvis føre til en omfattende tilpasning også i Stjørdal, men Hellstranda kan skjermes samtidig som Midtnorge får et tidsmessig transportnett.

Etableringen av ei havn henger naturligvis sammen med en betydelig styrking av jernbanen sørover, med flere spor/kryssinger og elektrifisering. En gjennomarbeida transportløsning for Midtnorge vil kunne føre betydelige godsmengder over på jernbane og sjø; og styrke kapasiteten også for persontrafikk.

Intil det motsatte er bevist, regner jeg med at bildet i torsdagens T-A er noe Trønderavisa har hentet fram, og at Trondheimsfjorden havn er klar over at kartet i avisa blir ansett som uaktuelt av folk i Stjørdal.

Håkon Alstadheim,

Stjørdal og Nord-Trøndelag Venstre.

Unger er ikke pølser

2010-03-11T17:00:55Z

(Dette hadde jeg på trykk i Trønderavisa 10. mars 2010)

De fleste av oss velger fortsatt tradisjonelt og det skal vi jobbe med å motvirke, for vi trenger begge kjønn i alle miljøer. Den grunnleggende viktigste jobben vi må ta fatt på er likevel det å sørge for at hvis vi har en ny Annette Sagen, Jan Thomas Mørch Husby eller Niels Henrik Abel i våre barnehager i dag, så skal de få aksept blant sine jevnaldrende for at det er greit å være seg sjøl.

Pedagogikk

I det siste er det kommet et fokus på hvor viktig barnehagen kan være for barnas utvikling, og f.eks Arild Stokkan-Grande i T-A 8. mars mener mye av frafallet i videregående kan løses med bedre oppfølging i barnehagen. Jeg er faktisk enig i det meste av det han sier, men det er noen nyanser vi må ta med oss. Når vi skal legge til rette for at førskole-ungene skal få en god start så er det ikke det «faglige» som skal stå i fokus. Tvert i mot. Vi må legge til rette for at ungene skal kunne gripe og begripe verden rundt seg. At de ikke skal bli tilskuere til egne liv. Det går sikkert an å fylle opp med alfabet og tallrekke fra ungene er fire år, men jeg regner med at Stokkan-Grande ikke mener det. Da er det veldig viktig at vi sier det høyt slik at ingen misforstår og kjører på med en «opplæring» i barnehagene som tillater at ungene for all framtid bare blir passasjerer i egne liv. Unger er ikke pølseskinn vi skal stappe med kunnskap.

Vi skal ha barnehage-pedagoger, men vi skal ikke ha barnehage-lærere. De voksne skal være tilstede med hele sin kropp og sitt sinn og se når ungene møter en anledning til å ta styring over sin egen leik, og gi dem de grepene og begrepene som skal til der og da. Dette er veldig mye mer krevende enn å ha en lyttekrok med alfabet-sangen. Det krever voksne som virkelig ser barna som aktører og ikke bare omsorgs-objekter. Det krever voksne som kommer med hele seg, sitt engasjement i kultur, teknikk, samfunn og mennesker, og deler dette med ungene, når anledningen byr seg. Det krever voksne som har et engasjement i kultur, teknikk, samfunn eller mennesker utenom arbeidstida.

Det krever også at man har et dagsprogram i barnehagen hvor anledningen byr seg ganske ofte, til å finne navnet på en fugl eller se hvem som fikk mest makaroni i suppa si.

Likestilling

Jeg er også helt med på at de gode barnehage-pedagogene er viktige aktører for å bringe likestilling videre i Norge. Da mener jeg det er en nyanse til som er viktig, og det er at vi skal ikke trykke alle inn i likheten, men vi skal utforske og oppmuntre ulikhetene slik at de blir «kjente og kjære». Vi skal vise at vi alle er ulike, og vi skal også vise at mye av ulikhetene er valg, vi kan velge å leike med dokker enten vi er jenter eller gutter. Da skal det ikke gjøres noe nummer av det når en gutt vil være med i dokke-kroken. Det er slett ikke noe poeng i å forsøke å presse ungene inn i roller de ikke trives med, men den første og viktigste jobben vi må ta som voksne er å øve oss på å ta det som en selvfølge den dagen det kommer ei jente og vil være med og skru. Vi som voksne må være krystall-klare på at det ikke er noe som heter «gutte-leiker» og «jente-leiker», selv om vi må akseptere at det er noen leiker som er mer populære blant gutta, og noen andre blant jentene. Poenget er at det ikke er båsene vi skal vise fram til ungene; jeg tror de finner dem uansett, men de må lære at det går an å klatre ut av båsen, fordi vi alle er unike individer. Det å ikke bli satt i bås er en grunnleggende del av menneskeverdet, og det skal ungene vite før de begynner på skolen.

Arbeidsmoralen

2010-02-17T08:56:18Z

Vi har alle opplevd ungdommer som viser at de egentlig gir blaffen i jobben sin, og det er enkelt å kalle dette "dårlig arbeidsmoral". Det har vært vist til at mange tar med seg dårlige vaner fra skolen og inn i arbeidslivet, det kan være sant, på overflaten.

Jeg tror likevel vi må ta et skritt tilbake og se på hva som skal til for at en ungdom i dag skal tenke at "i morgen tidlig må jeg komme meg på jobb, koste hva det koste vil". Forrige århundres arbeidsplasser ble for ofte styrt med manipulering og frykt. I dag snakker vi om lojale medarbeidere. Så enkelt, og så vanskelig er det. Begrepet arbeidsmoral er uforståelig i dag. Det som skal til på en moderne arbeidsplass er lojalitet. Overfor kolleger du ikke vil la i stikken, overfor ledere av respekt og også empati. Selv en sjef har grenser for hva hun kan takle aleine uten hjelp fra sine medarbeidere. Det er fordi sjefen trenger hjelp at han har folk under seg, men hvis sjefen er en fjern, ond ånd i den ansattes bevissthet, er det lett for en 17-åring av i dag å glemme at sjefen faktisk trenger hjelp, og hun betaler deg for å stille opp.

Hvordan skape den empati med kolleger og den stolthet over jobben som skal til for å skape lojalitet? Det finnes ingen fasit, men det er hevet over tvil at dette er et lederansvar. Forslaget om å forlenge tida arbeidsgiveren har ansvar for de som er sykemeldt er en nødvendig del av arbeidet med å styrke lederansvaret. Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv er rett veg å gå, men vi trenger en pisk for å få alvoret til å gå opp for enkelte arbeidsgivere også. Kombinerer vi arbeidsgiveransvar for de sykemeldte over lengre tid med en tilsvarende reduksjon i prosenten av lønna arbeidsgiveren må dekke (staten tar resten), så er dette rett og slett en god løsning. Samme utbetaling fra arbeidsgiver, men spredd over lengre tid av sykemeldinga. Hvis de som er sykemeldt kan jobbe litt, så blir det lønn og ikke sykepenger som arbeidsgiver betaler i sykemeldingstida. Da har vi en vinn-vinn situasjon. Det finnes de arbeidsgivere som vil protestere mot dette, men de aller fleste arbeidsgivere vil raskt se at dette er en hjelp til å dra ledere med inn i det tjueførste århundre, hvor en leder ser sine ansatte som mennesker, og viser sine ansatte at han ser dem. En leder som arbeider for å få respekt og lojalitet fra sine ansatte.

Hvis det går an å være delvis sykemeldt uten å føle at du går i veien og er til bry, men faktisk føler at du blir verdsatt for det du gjør, så belønnes vi med rask og effektiv rehabilitering av sykemeldte.

Biodiesel

2009-11-26T21:02:27Z

Finansdepartementets argumenter holder ikke, ikke engang på en firkantet, fantasiløs byråkrat-maner. Finansdepartementet (og Stoltenberg) opptrer som en forelder som har forlest seg på litteratur om grensesetting og tydelige voksne.

Finansdepartementet ser for seg ei framtid hvor mange tanker biodiesel, og ser for seg et stort "inntektstap". Hvis dette er en reell frykt, er det ikke noe problem å innføre en egen avgiftskategori for biodiesel. Denne avgiften kan settes på en slik måte at det er lønnsomt å bygge opp infrastruktur og produksjon, samtidig som staten ikke taper penger. Man kan ha en egen "vegavgiftskomponent" og en "CO2-komponent" i dieselavgiftene.

Skal man bruke rein biodiesel på tanken, kreves en viss kvalitet på drivstoffet. Tilsetting av en liten andel biodiesel i vanlig diesel setter ikke de samme krav. Avfall (fett, trevirke) og planteoljer kan produseres til biodiesel. Produksjonen kan gjøres miljøvennlig og uten å fortrenge matproduksjon. For at dette skal lykkes kreves særbehandling i skattesystemet, og kvalitetskrav i lovverket. Det er denne typen høykvalitets og miljøvennlig biodiesel vi bør stimulere.

Etter hvert som høykvalitets, miljøvennlig biodiesel vinner markedsandeler, kan avgiftsnivåene (både på vanlig diesel og biodiesel) justeres, f.eks en gang i året i små sprang. Justeringene kan rettes inn slik at målsettinger om andel biodiesel i totalforbruket nås, samtidig som staten ikke taper inntekter. Dette vil være en forutsigbar situasjon for industrien, og vi ville få den nødvendige drivkraften for å forske fram annen-generasjons biodiesel. Vi ville få et marked for å bygge opp en infrastruktur til å selge den, og en mulighet til å bygge opp en bilpark som kunne bruke den. For at økonomene skal kunne forstå dette, så kan de forestille seg at det handler om å bryte et monopol, ved å gjøre det lettere for den nye aktøren (biodiesel) å komme inn i et marked med stordriftsfordeler.

En slik måte å sette drivstoffavgifter, hvor "CO2-komponenten" gjøres eksplisitt og tydelig, ville bety at også vanlig bensin og diesel ville bli dyrere. Det kunne også komme til å skape bråk, men et slikt bråk ville i det minste være bråk om reelle politiske uenigheter. Denne avgiftsøkninga ville uansett ikke komme før biodrivstoffet hadde store markedsandeler, og dermed var tilgjengelig for de fleste.