Recently in Stjørdal Category

(Dette innlegget stod på trykk i Stjørdalens Blad 5. mai 2012)
For Venstre har det alltid vært viktig at samfunnet er noe langt mer enn offentlige instanser og støtte-ordninger. Det har vi sett ekstra tydelig når ungdom, rus, mobbing og utenforskap i ulike former har vist seg de seinere åra. Engasjerte foreldre har arrangert møter om narkotika og rus-problemer. Organisasjoner som Mental Helse og Rio, og NKS med sitt veilednings-senter for pårørende til rusmisbrukere, har over lang tid vist sin berettigelse.

Venstre har lenge sett at vi trenger flere øyne som kan se problemene, flere innganger til løsninger og ikke minst flere alternativer folk kan vende seg til, hvis de ikke føler at ting stemmer når de henvender seg til «rette instans» i kommune, fylke eller stat. Vi er alle ulike, vi har våre spesielle utfordringer, våre særheter og vår måte å forholde oss til andre. Da trengs det også ulike løsninger for hver enkelt.

Derfor var Venstre begeistret da Kirkens hus kom på dagsorden. Vi har hele tida vært tydelige på at poenget er at Kirkens hus kan være et alternativ, noe annet enn det vi kan få til med offentlig ansatte aleine.

Venstre påpekte tidlig faren for at frivilligheten skulle bli gjest i eget hus, og det var mye av grunnen til at det tok så lang tid å komme i gang. Vi valgte til sist å støtte opplegget som ble foreslått av administrasjonen i kommunen. Det har vist seg at ting ennå ikke har «gått seg til», og nå er vi glade for at Stjørdalens blad har løftet dette i flere omganger, sist i lederen torsdag 26. april.

Stjørdal Venstre håper nå at alle involverte legger seg på minne for framtida at hele poenget med å involvere frivilligheten er at de frivillige skal kunne skape noe annet enn det kommunen kan skape sjøl. Vi håper kommunens nå legger seg i selen for å være tilrettelegger.

Venstre vil at Stjørdal kommune skal være en god kommune å bo i for alle, enkel og rimelig å etablere seg i — samtidig som vi bygger framtidsløsninger som er kompakte og energi-effektive.

Stjørdal Venstres samarbeidspartner FrP gir breisida til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fordi Fylkesmannen nedlegger innsigelse mot arealdelen til kommuneplan som Stjørdal Kommune har sendt på høring. Jeg må si at vi i Stjørdal Venstre godt kan skjønne mange av innvendingene fra fylkesmannen. Vi finner ikke grunn til å hisse oss opp, selv om vi også har stilt oss bak alle tilleggene som ble tatt inn i planen i siste runde.

Stjørdal kommune har faktisk brukt for kort tid på den siste runden med forslag som vi har forsøkt å innarbeide i planen, og resultatet er faktisk ikke helt bra. Prinsippene som ligger til grunn for innvendingene er til dels planfaglige og til dels begrunnet i nasjonale retningslinjer som Venstre mener det er all grunn til å følge opp så langt det er mulig. Samtidig må vi oppdatere planen så den tydelig viser de punktene hvor Venstre mener andre tungtveiende argumenter kan stå delvis imot det som følger av en slavisk, bokstavtro gjennomføring fra dag en av nasjonale retningslinjer innen ett bestemt fagområde. Det finnes avveininger, og ikke alt kan skje samtidig.

Mange av de planfaglige innvendingene handler kun om at vi må bruke noe mer tid på å gjøre våre intensjoner tydelige. Det er en god ting. Ett eller noen få steder kan det hende vi må revurdere hva vi ønsker å få med i arealplanen.

Det er imidlertid en prinsipiell vurdering som ligger i bunnen av Stjørdals planforslag, som fylkesmannen uttaler seg i strid med, sannsynligvis fordi den ikke ligger eksplisitt i vårt planforslag.

Det går på at Fylkesmannen vil ha oss til å begrense det totale utbud av boligareal, for at vi skal kunne ha reell styring med hvor utbygging kommer. Mot dette står et ønske, som dessverre ikke er gjort eksplisitt  i planen, om å holde prisnivået på nye boligtomter nede. Venstre mener at så lenge vi har bygde-sentra som alle trenger flere innbyggere for å kunne forsvare et godt tilbud innen infrastruktur, kollektivtrafikk og tjenestetilbud, så er det mulig å styre utbygging mot bygdesentrene samtidig som vi kan regulere inn flere boligtomter enn hva prognosene sier at vi "trenger". All erfaring tilsier at målet om å få kanalisert 40% av boligbygginga til andre kommunedeler enn sentrum er meget vanskelig å nå. Dette er et mål som fylkesmannen aksepterer, men skal det målet nås så mener venstre at vi må ha et overskudd av tomtetilbud omkring grendesentrene.

En av grunnene til tanken om fordeling av veksten med 60% i sentrum og 40% i grendesentrene er for å få til en god utbygging i sentrum. Tilgjengelighet til friområder, skoleutbygging og infrastruktur i sentrum blir vanskelig hvis veksten skal tas i ett støt i sentrum. Sentrumsutvikling som ikke skal gå utover dyrka-mark eller strandsone krever modning, og her er mindre felt omkring bygdesentrene en viktig sikkerhetsventil. For Stjørdal Venstre er det veldig viktig at vi får til åpning mot sjøen og sammenbinding av det eksisterende sentrum mot Sutterø og Tangen lenge før presset fyller opp arealene vi har til bolig og næring i sentrum, hvis ikke vil vi kveles. Parkering i kollektivknutepunktene med nye reisemønstre må få sette seg før vi fyller alle nye arealer i sentrum. Tilsvarende må grønt-drag og gang/sykkel traseer fra sentrum oppover/østover komme før presset blir for stort.

Vi skal nå gå igjennom innsigelsene som er kommet, og presisere og justere planene. Når vi har en plan på bordet som utvetydig viser at det vesentligste av boligbyggingen i kommunedelene faktisk vil styrke sentrene og bidra til at infrastruktur og tjenestetilbud blir bedre utnyttet og mer rasjonelt å drive, føler Venstre i Stjørdal seg trygge på at vi skal få til en arealplan som ikke møter innsigelser.

situasjonen
Arbeiderpartiet, som ikke kommer i posisjon i Stjørdal denne perioden, går høyt ut med knallhard kritikk av den borgerlige blokka som nå fortsetter. Det er greit at de ikke vil la oss slippe lett, de føler at den knappe halvdelen av velgerne som har støttet dem ikke tas hensyn til. Nå er det altså fortsatt et flertall som støtter den borgerlige sida i stjørdalspolitikken. Vi kommer til å få mange hatske utfall i fortsettelsen, her skal jeg gi en del av svaret på mange av de utspillene.

"avgrunnen"

Det er ikke slik at valget mellom en borgerlig side dominert av Høyre og Senterpartiet, og en sosialistisk side dominert av Arbeiderpartiet, er valget mellom himmel og helvete. Politiske prioriteringer er svært komplekst. Når en ting prioriteres opp, vil andre ting også bli lettere å få til mens noe tredje må legges på vent, eller kanskje blir umulig. Innad i et parti er det ulike interesser som må veies opp mot hverandre. I en koalisjon blir det en ny runde med avveininger etter at partiene har gjort sine prioriteringer. Det kan være mulig å innføre skatt på de aller største næringseiendommene uten å få uheldige effekter for de små, og uten å ødelegge dynamikken i nyskapinga. Men; Det er grenser for hvor mange ganger et slikt bidrag kan brukes.

risikoen

Når man så skal velge alliansepartnere for fire år, er det ikke bare en avveining mellom hva man kanskje kan få til, det er også en avveiing av risikoen ved de ulike sporene. Hva kan gå galt? Og, ikke minst, disse avveiingene skal synke inn og vurderes av flere ulike parter med ulike prioriteringer. Da er det som sagt et poeng å ikke tegne ting fullstendig svart-hvitt. Det tåkelegger de reelle valgene man har, og noen som går høyt ut med slike svart-hvitt bilder får i mine øyne mindre troverdighet, også som potensiell alliansepartner. Allianser må bygges over tid, og det er kanskje noe Arbeiderpartiet i Stjørdal bør ta inn over seg. For Venstre i Stjørdal er det veldig viktig at vi får bygd et fullverdig kulturhus på en ryddig måte, innenfor ei vedtatt ramme. Hva gjør vi for å få trygghet for det?

saken

De som kjenner meg vet at jeg, eller Venstre, ikke lar seg «kjøpe» av egen økonomisk vinning. Andre får snakke for seg sjøl her, men jeg har ingen politikere i Stjørdal mistenkt for å la seg «kjøpe» med godtgjørelser. Det er klart at anledningen til å bruke tid på politikk, til å lære, til å treffe folk og ikke minst til å være med og forme beslutningene på et felt er viktig.

politikken

I denne omgang er Venstre fornøyd med at vi har et lag som vil prioritere fullføringen av et best mulig kulturhus, samtidig som vi får en skole for kunnskap og like muligheter, varm velferd når du trenger det, et klimavennlig samfunn og et kreativt og nyskapende Stjørdal.

Håkon Alstadheim

Gruppeleder Venstre.

(Dette stod på trykk i Stjørdalens blad 28. juni)

Fakta:

Utsnitt av vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting:
1. Sør-Trøndelag fylkeskommune tilrår å arbeide videre med en samlokalisering av

godstermial og containerhavn (integrert løsning). Dette utredes med de alternativer

KVU-utredningen peker på (Hell/Muruvik og Midtsandområdet).

Utsnitt av vedtak i Nord-Trøndelag fylkesting:
1. Fylkestinget anbefaler at konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) legges til grunn for videre planarbeid.

Balansert utvikling

Stjørdal Venstre vil bygge Stjørdal og Nord-Trøndelag for framtidas krav. Da må vi sørge for ei balansert utvikling. Sant nok, Norge trenger effektiv, ressursbesparende transport. Nord-Trøndelag må være en del av framtidas transportnettverk for å frakte store godsmengder til og fra prossessindustri, verft, næringsmiddelindustri og byggevareindustri, hvis vi ikke skal sakke akterut i forhold til resten av Norge. Vi må sørge for at varer til våre innbyggere kan komme fram, også når vi blir flere. MEN: Disse kravene må balanseres mot nærmiljø og stedsutvikling lokalt, og da er det farlig å be om at "Integrert øst" skal velges som konsept for logistikkløsning uten langt sterkere forbehold enn hva fylkeskommunene har gjort.

Hvorfor "farlig" ? Å peke på "Integrert øst" uten samtidig å stille klare og sterke krav til hvilke hensyn som må tas, kan gi startskuddet til videre arbeid med de "eksemplene" som er presentert. «Eksemplene» heter Hellstranda/Muruvik og Midtsanden. Det er faktisk hva Sør-Trøndelag ber om i rene ord. "Eksempler" som er helt uakseptable for Stjørdal og Malvik. Hensynene vi snakker om her går langt utover vanlige miljøvernhensyn. Det dreier seg om å ta vare på det gode livet for alle de som skal utvikle og bygge det vi skal leve av i framtida. Venstre i Stjørdal mener vårt hovedansvar nå er å bygge lokalsamfunn hvor framtidas nyskapere ønsker å leve. De som skal konstruere og bygge anlegg for havvind, bioenergi, akvakultur eller alle de nye næringene som ikke finnes ennå, vil ikke bo og leve i et vegkryss. Hvis det er hva Stjørdal kan tilby i framtida, så flytter de like gjerne til Skottland eller Bali.

Kort fortalt mener Stjørdal Venstre at det aller viktigste for utviklinga i Nord-Trøndelag er persontransport som kan skape en felles arbeidsregion fra Steinkjer til Trondheim, og gjøre Værnes til hovedflyplass for Åre kommune. De virkelig store godsmengdene som kommer halve jorda rundt, tåler en times ekstra transportveg fram til sine nordtrønderske mottagere. Baner og veg må bygges, og da vil ringvirkninger av en integrert logistikkløsning komme hele regionen til gode. De få aktivitetene som skal ligge kloss opptil selve terminalen blir en liten del av dette.

Det betyr at skal logistikkknutepunktet ha noe for seg, så må det løses innenfor ramma av hva nærmiljøet kan tåle, og det kan gjerne ligge sør eller vest for Trondheim. Kombinert med nødvendig oppgradering av nærtrafikk på bane og vei vil midtnorge, og dermed Nord-Trøndelag kunne høste gevinstene samtidig som vi bygger attraktive lokalsamfunn.

Kravene

Hvilke krav må vi stille? Det opplagte kravet er at større aktivitet med fare for tilslamming eller utslipp til ei av Norges viktigste lakseelver og leveområder for flere fiske- og fuglearter ikke skal tillates. Det går imidlertid lenger enn dette. Skal logistikkknutepunktet oppnå sitt potensial bør det ligge i nær tilknytning til større logistikkorganisasjoner som til sammen vil kreve minst like store områder som selve knutepunktet. Her skal det gå tett trafikk til og fra terminalen for sentrallagre, fordeling og kanskje også ferdigstilling/montering. Hvor skal denne aktiviteten finne sted? Skal det være noe poeng å ha knutepunktet i Stjørdal må det da gå en strøm av biler mellom sjøen og Gevingåsen eller Stormyra. Inntrykket Stjørdal vil gi hos tilfeldig forbipasserende i bil, fly eller tog vil være av en eneste stor trafikkmaskin murt inne av containere. Det er ikke slik vi trekker til oss framtidas næringsliv! Ofte vil strekket fra Værnes til Helltunellen være det eneste besøkende ser av Nord-Trøndelag. Var det noen som sa omdømmeproblem?

De som har reist med toget mellom Stjørdal og Malvik i ettermiddagssol vet hva som kan gå tapt.

Framtidsstrategien

Tilsvarende betraktninger kan sikkert gjøres for Midtsanden, og konklusjonen er at skal en integrert løsning bygges, må planene legge inn en langt større innsats for å unngå konflikt med bo-, natur- og friluftsområder. Integrering med større industriområder må tillegges avgjørende vekt, og muligheter for å bygge store deler av anlegget inn i fjell må ikke avvises av kostnadshensyn. Slike kostnader blir små i et femtiårsperspektiv. Dermed peker f.eks Trolla seg ut som langt mer aktuell. Det vil ikke være noe fatalt tap for Nord-Trøndelag. Det avgjørende for Nord-Trøndelag sin strategi for framtida er at hoder og hender på aksen Trondheim-Malvik-Stjørdal-Levanger-Verdal-Steinkjer lever i et fellesskap og spiller på hverandres ressurser. Vi skal bygge kunnskapsregionen Midt-Norge.

I dag har kommunestyret i Stjørdal et kulturhusprosjekt på bordet som - i verste fall - kan gi kommunen et lånebehov på under 200 millioner. Med innsparinger på leie og drift når ting som kulturskole, ungdommens hus, kino og bibliotek flytter inn i bedre lokaler så blir økningen i driftskostnaden på seks millioner. Det tilsvarer halvparten av økningen i kommune-budsjettet i ett år, selv i de verste tenkelige innstrammingstider.

Hvordan blir det 6 millioner i året?

Total-summen har vært kalkulert til 540 millioner ?  Kirke og parkering kommer utenom det reine kulturhuset. Tomta som ligger i total-summen, er tomta huset skal ligge på.Skal vi selge tomta til kjøpesenter og heller bygge sykehjem for pengene? Ingen jeg kjenner har gått inn for kjøpesenter på hele Husby-jordet. Vi får bidrag fra næringsliv, fylke, stat og nabokommuner til regionalt kulturhus. Vi har ikke de pengene til å bruke på andre behov. Da er vi nede i et lånebehov på 200 millioner. Hvordan blir det til renter og avdrag på 6 millioner ?

 Aktivitetene som skal inn i huset er ting vi driver med i dag. Et par eksempler:

• Skal biblioteket og ungdommens hus bli der de er, må kommunen koste renovering av "gulbygget" og nødvendige oppgraderinger.
• Skal kulturskolen bli der de er, trenger de flere kontorer til drift, flere felles-rom (og flere hørselvern pga dårlig akustikk)

Eksemplene er flere, og du kan finne dem i kommunens kulturplan (pdf, 11MB). Alt som skal inn i huset er ting vi driver med i dag, bare bedre og litt større. Litt større fordi Stjørdal blir litt større.

-- Og det er i verste fall. Da har vi ikke tatt hensyn til at kinobesøket ganske sikkert er undervurdert når de kan vise kino hver dag, og de kan vise flere typer film, samtidig. Vi har ikke tatt hensyn til at personalet i skranken kanskje kan ta seg av bibliotek, markedsføring av turist-tilbud, salg av billetter og flere ting samtidig.

Hva får vi så for denne innsatsen ?

Kvalitativt gode aktivitetstilbud til aktive eldre

Med "eldrebølgen" kommer ikke bare flere pleietrengende. Det kommer en mengde nypensjonerte, aktive eldre som vil være med der det skjer, som vil delta i aktiviteter og som vil oppleve kultur og samfunnsliv i virkeligheten, og ikke bare på skjerm. Skal vi oppmuntre til at pensjonistene holder seg aktive og i form, eller ønsker vi at de skal visne hen i en stol? Dette er krav vi må dekke, og det krever arealer.

Nye formidlingsmåter for kunnskap og kultur

Skoler og barnehager skal formidle kunst, kultur og ikke minst vitenskap og kunnskap på moderne vis. Steinkjer, Verdal, Trondheim og mange flere steder ser at moderne anskuelighetsundervisning i naturfag, norsk, språk og mye annet må skje med oppdatert avansert utsyr som ikke kan være på hver enkelt skole. De lager vitensenter og realfagslaboratorier. Vi må, som fylkets største by ha vårt vitensenter, og det krever arealer.

Kunst- og kulturundervisning på høyt nivå

Skal man motivere og inspirere barn og unge til å gjøre noe utav livet sitt, nytter det ikke å late som man har greie på det man driver med. Det må være på alvor. Det gjelder enten man lærer opp snekkere, atomfysikere eller ballettdansere. Kulturskolen trenger lager, kontorer, øvingsrom og rom for forestillinger. Det krever arealer.

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Det er ikke bare den organiserte kultur-aktiviteten som må følge med i tida. Stjørdal må ha aktivitetstilbud som kan fange opp flest mulig ungdommer, for å demme opp for negative tendenser. Kriminalitet, rus og vold kan forebygges. De som arbeider med ungdomsmiljøet i Stjørdal kan ikke bare stille med pekefingeren. De må ha meningsfulle alternativer å peke på. Et kulturhus kan bli en arena ungdommene kan bidra i når de føler at skolen og samfunnet ikke fungerer.

Hvorfor leie når man kan eie?

Stjørdal vokser med halvannen til to prosent i året. Veksten må håndteres. Dette er en vekst som kommer uansett. Et kulturhus gir mulighet for at aktivitetene kan styrke hverandre, og samlet gi mer enn de gjør når de sitter i kjellere og loft rundt omkring. Og, ikke minst, vi bruker budsjettet til å bygge opp kommunens kapital og skaffe inntekter, heller enn å bruke det opp på å leie hos andre.

(Dette innlegget hadde jeg på trykk i T-A andre juni)

Av Håkon Alstadheim, Venstre

Trønderavisa har et bilde av skisse til havn i Hell-området på torsdag som jeg hoppet ganske kraftig i stolen av. Vi er mange i Trøndalagsfylkene som ser mulighetene i en effektiv, klimavennlig løsning for transport. For Venstre er det imidlertid klart at skissen som presenteres i avisa IKKE er løsningen. Venstre i Stjørdal mener vi må få til et samarbeid mellom Stjørdal og Malvik kommuner om en løsning som skåner nærmiljøet langt bedre. Dette trodde jeg var kjent i fagmiljøene !

Ulike løsninger fra Muruvik havn og nordover forbi kommunegrensa til Stjørdal, med en vesentlig del av lengden sprengt ut fra bergveggen vest for Billedholmen kan gi en løsning som er minst like effektiv som den første skissen på Hellstranda. Her trengs et tett samarbeid mellom kommunene på begge sider av fylkesgrensa for å få til en løsning til beste for alle, også nærmiljøet.

En effektiv terminal nord for Trondheim vil bety at industri og administrasjon lettere kan lokaliseres i hele Nord-Trøndelag.

Arbeidsplasser innen politi, toll, logistikk og forsyning vil være høyt kvalifiserte, stabile arbeidsplasser som vil gi Stjørdal verdifullt påfyll av kompetanse og kontaktflater.

Stjørdal Venstre støtter tanken om effektiv, klimavennlig transport som ligger bak ønsket om etablering av containerhavn i tilknhytning til fly, veg og bane i Midtnorge. For næringslivet i Nord-Trøndelag vil en plassering nord for Trondheim kunne bli utslagsgivende. Dette er et løft som Stjørdal og Malvik kan gjøre for Trøndelag nord for Trondheim.

Plasseringen må selvsagt ta hensyn til lokalt artsmangfold og lokale friluftsinteresser. Stjørdal Venstre mener at en plassering langs sjøen fra dagens havn i Muruvik vil kunne skje med akseptable lokale konsekvenser. Adkomst til veg, bane og flyplass vil nødvendigvis føre til en omfattende tilpasning også i Stjørdal, men Hellstranda kan skjermes samtidig som Midtnorge får et tidsmessig transportnett.

Etableringen av ei havn henger naturligvis sammen med en betydelig styrking av jernbanen sørover, med flere spor/kryssinger og elektrifisering. En gjennomarbeida transportløsning for Midtnorge vil kunne føre betydelige godsmengder over på jernbane og sjø; og styrke kapasiteten også for persontrafikk.

Intil det motsatte er bevist, regner jeg med at bildet i torsdagens T-A er noe Trønderavisa har hentet fram, og at Trondheimsfjorden havn er klar over at kartet i avisa blir ansett som uaktuelt av folk i Stjørdal.

Håkon Alstadheim,

Stjørdal og Nord-Trøndelag Venstre.

Dette innlegget skulle jeg holdt i debatten om økonomiplan-strategi, men tida til Venstre Var ute :-(

Da jeg fikk dokumentet fra rådmannen, så jeg at vi hadde en tøff høst foran oss. Rådmannen har skissert en utvikling hvor alle tilgjengelige ressurser rett og slett ikke strekker til. For meg som leder I kommitte oppvekst, ser jeg at utfordringene innen Barnevern er nevnt, og det er bra, men situasjonen for PP-Tjenesten er ikke nevnt. Det er sikkert flere områder som mangler her

Når vi i tillegg ser at en eiendomsskatt etter en modell som i alle fall Venstre har store problemer med er en del av den planlagte finansieringen, kan vi alle føle desperasjonen nærme seg.

Vi har bak oss en periode som enkelte har kalt «tidenes løft» for kommunene. Jeg bestrider den karakteristikken, men det er ikke tvil om at de siste årene har regjeringen hatt historisk mye penger å rutte med, og det siste året har vi fått krise-pakker på toppen. I tida som kommer, vil regjeringa være nødt til å holde igjen, for å unngå prisvekst, rentestigning og tap av konkurranse-evne. Det betyr at vi ikke kan regne med å bli reddet ut av denne situasjonen av milde gaver fra oven.

Da må vi trekke pusten og bruke dette møtet til å legge en strategi for å møte utfordringene, heller enn å håpe på at økte budsjett-rammer skal redde oss. Venstre ville gjerne nevnt flere poster eksplisitt i vedtaket i dag, jeg har nevnt fra denne talerstolen barnevern og PPT, det er flere ting.

Hva er det vi vil ha med i strategien? Vi må prioritere kjerne-virksomheten i skolene, voksen-tettheten må noe opp. Kompetanseheving for lærere, og en stab på skolene som også omfatter andre disipliner må på plass.

Samtidig må vi stake ut en kurs for å gi innbyggerne;og da tenker jeg som leder i komitte oppvekst på de unge; arenaer for å skape egen aktivitet og for å skape gode miljøer seg i mellom. Hvis vi ikke gjør det, vil problemene definitivt vokse oss over hodet. Venstre vil, sammen med de andre borgerlige partiene sette inn støtet på tre hoved-områder: skole og et inkluderende kultur- og idretts-liv som kan gi grobunn for vekst for alle. Det vil vi gjøre med å skape arenaer i samarbeid med frivillige og private i en storhall og et kultur-hus.

Utover de tre hoved-måla, voksentetthet, idrettsaktivitet og kulturaktivitet, så er det avgjørende å snu på hver skilling, og tenke forebygging.

Innenfor den ramma vi har må vi: Forebygge drop-outs fra videregående, vold rus og tapte muligheter. Disse problemene starter i tidlig oppvekst.

• 40% økn i enkeltvedtak, må oppfylles og PPT må ha kapasitet til systemretta arbeid.

• Barnevern: 2008: 50% utigftsvekst mot 35% for Norge som helet.
  2001-2008: meldinger til barnevernet opp fra 50 til 203
  undersøkelses-saker opp fra 45 til 126

Dette indikerer at vi bør ha kapasitet i systemet til å gripe inn før vi kommer så langt som til en omsorgs-overtagelse.

Alle disse tingene, utenom de tre første, må altså hensyntas innenfor gjeldende rammer.

Håkon Alstadheim

Venstre

(Dette er et innlegg jeg hadde på trykk i Stjørdalens blad 28. april 2008)

Skoleøkonomien i Stjørdal

Knut Kvarving sier i Stjørdalens Blad sist lørdag at jeg bagatelliserer. Det tar jeg meget ille opp. I intervjuet med meg 14. april fokuserer overskrifta på at jeg vil berolige noen, men minst like viktig for meg er å si at JA vi har utfordringer. JA vi har vært for dårlige til å vise at vi tar dem på alvor. Poenget er at like ille som skjønnmaling er svartmaling. Skal vi komme videre må vi få ting litt ned på jorda. Vi må se på fakta, identifisere utfordringene, og så får vi se på dem og bli enige om hva som er mest alvorlig. Når vi har kommet dit, må vi finne tiltak sammen som kan møte disse utfordringene. Det beste ville selvsagt være om vi kunne starte en slik debatt utifra den bebudede kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Stjørdal, men vi må gjøre det vi kan med det vi vet allerede.


Hva er så de fakta vi må bli enige om?

Kvarving har rett i at jeg vil berolige noen. De aller fleste foreldre får ikke alarmerende rapporter om sine barn fra skolen. De aller fleste foreldre kan skaffe seg rede på hvordan deres barn har det og gjør det på skolen, og med normal innsats fra foreldre og unger vil de klare seg bra i forhold til andre norske barn. Nå er ikke gjennomsnittsnivået i norsk skole bra nok i verdens-målestokk, men det blir en annen debatt som jeg gjerne blir med på, her vil jeg bare si at alle partier i Norge vier skole stor plass i landsmøtene som går av stabelen for tida, alle er enige i at det er mye som må gjøres med skole-Norge som helhet. Nå må vi imidlertid bli enige om hvordan vi ser på de mer akutte utfordringene her i Stjørdal.

Utfordringer

Det må sies klart at det er store utfordringer i Stjørdalsskolen. Vi bruker mindre ressurser til undervisning enn sammenlignbare kommuner. Vi bruker knappe 70.000 per elev, snittet blandt sammenlignbare kommuner er ca 5.000 mer. Kommer vi opp på snittet i vår kommunegruppe, får vi ca 15 millioner mer til skole per år. Om vi ligger på 6. eller 19. plass nedenfra kan vi diskutere, men disse rangeringene blir uansett på siden av det debatten må dreie seg om: hvem faller utenfor i Stjørdalsskolen, og hva må gjøres for å rette opp dette? 15 er millioner ikke nok til å oppfylle alle ønsker, hvor trengs pengene mest?

Vi har stadig flere barn som ikke har fullt utbytte av den alminnelige undervisningen, og derfor får de tilrådd ekstra undervisning fra PPT. I noen tilfeller skyldes det at vi har for mange elever per lærer, slik at de som trenger litt ekstra ikke får det i den vanlige klasseromsundervisningen. Her kan tallet på elever per lærer, og tallet på elever i spesial-grupper/skole være relevant. Vi har halvparten så mange i spesialgrupper som snittet i vår kommunegruppe (0,7% mot 1,3%) , og vi har 13,5 elever per "undervisningsrelatert årsverk" mens snittet for vår gruppe er 12,9.  En annen årsak til økningen i tilrådinger fra PPT, er at kunnskapsløftet med sine konkrete kunnskapsmål gjør oss flinkere til å avdekke barn som ikke får med seg nok konkret kunnskap. Etterhvert som vi blir bedre her, vil vi se flere i denne gruppa. Økningen i spesialundervisning er en nasjonal trend, og det er vanskelig å si om Stjørdal er på veg til å bli verre eller bedre, særlig fordi grundigere vurdering kan føre til flere vedtak om tilrettelagt opplæring. Vi har også andre problemer som både jeg og Kvarving kjenner godt til.

En digresjon: For de som ikke jobber med skolespørsmål til daglig kan 13 elever per undervisningsårsverk høres ut som en liten gruppe. Har man 26 elever i en gruppe og 1 som får ekstra oppfølging, så får man gjennomsnittlig 13 elever per lærer. Skal de dra på svømming, må de ha enda en voksen med seg.

Noen av de positive tingene

Vi skylder også å gjøre oppmerksom på de positive tingene skolene i Stjørdal får til, tross stramme ressurser. Ungene trives, og det er lite mobbing. Elever og foreldre er mer enn alminnelig fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene. Dette er viktige forutsetninger for et godt læringsarbeid.  Det gjøres et målrettet arbeid for å bedre matematikkundervisningen. Nivået i engelsk er veldig bra i mange skoler i Stjørdal.

Hva gjør vi med denne kunnskapen?

Vi kan ikke forskuttere midler til å legge inn i rammene for skolene, for seinere å kutte dem når budsjettene ikke går opp.  Skolene må få bygge opp en stab og arbeidsrutiner for å utnytte de ressursene de har i dag på en best mulig måte. Noen mener et overskudd i kommunen på i underkant av 2 prosent er for mye.  De knappe 2 prosentene er en kortvarig økning i frie midler som kommer pga store investeringer og et regelverk som snart blir endret. Setter vi disse 2 prosent  i drift nå, må vi kutte dem ved neste korsveg når Fylkesmannen igjen banker på døra med ROBEK-registeret.

Det kommer mer midler inn i skolen, seinest ved neste års budsjett. Hvor setter vi inn de pengene?  Stjørdal har en del små skoler, og vi burde derfor regne med å ha flere lærere per elev enn snittet for vår kommunegruppe. Bare det vil kreve et betydelig økonomisk løft, som det vil ta tid å nå. Burde vi konsentrere kompetansen på undervisning av fremmedspråklige til Halsen Barneskole, og gjøre den til en offisiell mottakskole? Det er ikke noen tvil om at språk-kompetansen må være på plass før ungene kan ha utbytte av annen undervisning, og jeg tror vi ville få mer ut av ressursene ved å gjøre dette. Er det annen kompetanse som kan spisses i spesielle grupper for å hjelpe de ungene som trenger det raskt? Jeg er ikke i tvil om at undervisningsarbeid også passer inn i regelen om at det er bedre å være føre var enn etter snar. Kanskje burde skoler som har mange elever med særlige utfordringer få støtte til å opprette spesialklasser i enkelte fag? Det er viktig for ungene å føle en identitet med sin klasse (ja, det begrepet er på veg inn igjen). Kan vi klare å kombinere det med å gi ekstra tilbud utenom basisgruppa?  Ja, det tror jeg. Med det flotte arbeidet som gjøres med inkludering og sosial bevissthet i skolene i dag, er jeg overbevist om at slike grupper kan bli sett på som et positivt løft også av ungene selv. Er det andre ting vi kan sette i gang med når vi får mer midler til skole som kan få pengene til å rekke lenger? Neste års budsjett  blir bare begynnelsen på en nødvendig opptrapping, og da må hver krone få maksimal effekt. Dette er en utfordring til Knut Kvarving og alle andre foreldre om å komme med forslag på tiltak som vil bedre skolehverdagen for deres barn!

Andre ting som må ivaretas er kompetansebygging for lærere og rektorer. Både videreutdanning og mindre kurs bør prioriteres for å møte nye utfordringer og utnytte ny kunnskap om hva som virker. Jeg mener at minimum 5 prosent av lærerlønningene burde gå til etter- og videreutdanning. Staten har signalisert at staten og fylket skal ta sin bit av disse utgiftene så vi kan slippe unna med 2 prosent av lærerlønningene som utgift for kommunen, men likevel kommer vi opp i millionbeløp som absolutt bør på bordet.



Håkon Alstadheim, Venstre
Leder i Komite oppvekst i Stjørdal kommune