Recently in Skole Category

Dette er et stykke jeg hadde på trykk i Trønderavisa i april 2011

Hvorfor vil vi ikke tenke på hva vi stapper i oss?

Fantasi - hva om hverdagen var spennende?

Neste gang du kommer fra jobben kjøper du en ekstra middag. Gode poteter, ei stor eller et par-tre små kålrøtter, gulrot, lettsaltet sideflesk, et par blodpølser og litt lys sirup. Pass på at du har både søt melk og kulturmelk i huset. Om kvelden skreller du poteter, finner fram en ordentlig kniv (for du har vel en ordentlig kniv ?) og deler kålrota i to, før du skjærer den i skiver og så fjerner skallet med en liten rot-kniv. Etterhvert som du skreller legger du grønnsakene i en diger bolle med kaldt vann, gjerne godt saltet. Så skreller du gulrøtter og legger oppi. Saltet er der av en grunn. Hvis du smaker på en rå grønnsakbit dagen etterpå, kan du kanskje gjette grunnen.

Dagen etter når du kommer hjem, setter du på en full vannkoker og skrur på den største kokeplata under den største gryta di med litt vann, før du får av deg jakka. Når vannet koker legger du potetene i og fyller på fra vannkokeren til du har rikelig med vann. Mer vann gir mer stabil temperatur, og mindre stress. Salt vannet. Når vannet koker igjen har du kålrota oppi. Når vannet koker igjen skrur du ned plata, så det bare så vidt koker. Etterhvert som kjernetemperaturen stiger i grønnsakene må du redusere effekten. Så deler du gulrøttene i to på langs og på tvers, og de tjukkeste bitene en gang til i på langs. Legg dem i gryta ett kvarter før potetene er ferdige. Så steiker du tjukke skiver flesk til det er gjennomstekt men ikke mørkebrunt, og legger til side i ei panne eller ei lita gryte. Hold panna varm, og flesket også. Blodpølse skjæres i 2 cm tjukke skiver, men vent med å legge dem i panna.

Dekk bordet litt trivelig, sett fram melk til drikke og sirup. Førti minutter etter at du kom inn døra, er alt klart. Du kan ønske velkommen til bords mens du lar blodpølse frese tre minutter på hver side så skivene får ei fin skorpe uten å bli tørre. Ikke ha for varm panne! Legg opp poteter, gulrøtter, kålrot og blodpølse til alle. Snakk om det dere får på tallerkenen. Hva var basis-maten i Norge før poteten kom? Husker noen faren til Emil i Lønneberget som fikk blodklubb-røre i hodet? Hva het det på Svensk ? Svaret er palt, hvis noen lurer. Det finnes til og med et flatbrød som heter paltbrød. De har det hos Coop i Åre. Legg på et par teskjeer med sirup på hver skive blodpølse mens den fortsatt er varm, så sirupen smelter. Legg litt flesk og fleskefett på hver tallerken.

Kjenn hvordan bitterheten i kålrota, søtheten i gulrota og den sprø krydra smaken av blodpølse utfyller hverandre. Balanser med den milde smaken av potet og flesk. Kjenn hvordan en slurk melk veier opp for smaken av maten.

Tidsklemma

Hvorfor gjør vi dette så sjelden? Hvorfor er det grandis, poser og ting fra frysedisken på bordet vårt så ofte? Mange kaller det tidsklemma, men er det egentlig timer og minutter vi har for lite av? Jeg tror det som mangler er oppmerksomhet, tilstedeværelse. Jeg mener et bedre ord enn tidsklemma er hjerneklemma. Vi har alltid hodet fullt av mediestøy, avtaler, trening, arrangementer som skal koordineres og rekkes, men hvis vi virkelig ville så har vi massevis av tid. Hvis middagen står på bordet førti minutter etter at vi kommer hjem, så er det til å leve med. Jeg tror vi kjøper middag i ferdige byggesett for å slippe å tenke. Hvordan har det blitt slik, at vi ikke vil tenke på den maten vi stapper i oss?

Skal vi tenke på maten? Ja, det skal vi. Vet du hva som er i ei blodpølse ? Da jeg vokste opp fantes både blodpølse og blodpudding i flere varianter. Og det er ikke lengre siden enn at disse variantene lå vakuumpakket i en kjøledisk. Søte og salte, med gryn, sukat og mye forskjellig i. Vet du hva sukat er? Hvis du tenker deg om kan du legge merke til at kålrot med et lite lag voks utenpå gjerne er litt sprøere og finere. Alt for lenge har det vært sosialt akseptert at man spiser bare for å stille sulten. Bli ferdig med etinga fortest mulig, så ungene kan rekke å spille litt data og se Americas Funniest Home Videos før de må gjøre lekser og legge seg.

Kjedelig mat

Det er ikke rart at maten i mange norske butikker er kjedelig. Det er ikke rart at mye av de «fine» råvarene egentlig ikke er så veldig mye bedre enn billig-variantene. Og da er det ikke rart at vi kjøper det billigste. Det er mange i «verdikjeden» som gjør mye riktig. Temperatur kontrolleres, tørrstoffinnhold måles, sykdommer bekjempes. Men skal det være mulig å se forskjell på ei dyr gulrot og ei billig gulrot, må alle som er borti gulrota vite hva som er ei god gulrot. Jenta i åkeren, fyren i pakkeriet, sjåføren på lastebilen, han som rydder i butikken må vite hva han eller hun syns er godt med ei gulerot. Ikke minst må du kunne vite det når du får den.

Mat uten sjel

Hvorfor kan vi ikke leve like godt med frossenpizza og «dinner kits»? Når det å spise blir en jobb for å få kroppen til å fungere, mister vi mye. Tusenårgammel nasjonal matkultur. Sosiale arenaer. Mestringsarenaer. Muligheten til å bekjempe overvekt og diabetes på en naturlig måte ved å konsentrere oss om å ta vare på og nyte en liten porsjon (gjerne med fløte og smør) heller enn å dytte i oss av et masseprodukt til magen sier stopp.

Løsningen ?

Løsningen må være å la alle ungene i Norge, og ihvertfall i et av norges spiskammers, Nord-Trøndelag, lære seg å kjenne mat. Å kjenne mat betyr mer en bare å kjenne ulike smaker, sjøl om det også er viktig. I barnehagealderen er det mulig å få ungene til å tørre å prøve. Ulike frukter. Oster. Spekemat. Smak, lukt, konsistens.

Like viktig som det rent fysiske ved det å smake, er kunnskapen om hva mat er. Det er ikke en masse som kommer ut av en tube. Det er vekster med spennende opprinnelse og ulik historie. Det er kjøttvarer fra ville dyr og tamme dyr. Det er varer konservert på historiske, hevdvunne måter og på moderne måter. Det er retter fra ulike kulturer. Ungene ser forskjell på bunad og kimono. Ser de forskjell på sashimi og gravlaks?

Jeg mener matkultur må inn i barnehager og grunnskoler. Jeg drømmer om at mat skal bli en del av den kulturelle skolesekken. Få lefse- og flatbrødbakere og spekematprodusenter til å reise på skolekjøkkenturne! Server Gumbo når du serverer Zydeco-musikk! Fortell om matkulturen og vis hvordan ingrediensene ser ut, og hvorfor nettopp disse er med i en nasjonalrett.

I dag har kommunestyret i Stjørdal et kulturhusprosjekt på bordet som - i verste fall - kan gi kommunen et lånebehov på under 200 millioner. Med innsparinger på leie og drift når ting som kulturskole, ungdommens hus, kino og bibliotek flytter inn i bedre lokaler så blir økningen i driftskostnaden på seks millioner. Det tilsvarer halvparten av økningen i kommune-budsjettet i ett år, selv i de verste tenkelige innstrammingstider.

Hvordan blir det 6 millioner i året?

Total-summen har vært kalkulert til 540 millioner ?  Kirke og parkering kommer utenom det reine kulturhuset. Tomta som ligger i total-summen, er tomta huset skal ligge på.Skal vi selge tomta til kjøpesenter og heller bygge sykehjem for pengene? Ingen jeg kjenner har gått inn for kjøpesenter på hele Husby-jordet. Vi får bidrag fra næringsliv, fylke, stat og nabokommuner til regionalt kulturhus. Vi har ikke de pengene til å bruke på andre behov. Da er vi nede i et lånebehov på 200 millioner. Hvordan blir det til renter og avdrag på 6 millioner ?

 Aktivitetene som skal inn i huset er ting vi driver med i dag. Et par eksempler:

• Skal biblioteket og ungdommens hus bli der de er, må kommunen koste renovering av "gulbygget" og nødvendige oppgraderinger.
• Skal kulturskolen bli der de er, trenger de flere kontorer til drift, flere felles-rom (og flere hørselvern pga dårlig akustikk)

Eksemplene er flere, og du kan finne dem i kommunens kulturplan (pdf, 11MB). Alt som skal inn i huset er ting vi driver med i dag, bare bedre og litt større. Litt større fordi Stjørdal blir litt større.

-- Og det er i verste fall. Da har vi ikke tatt hensyn til at kinobesøket ganske sikkert er undervurdert når de kan vise kino hver dag, og de kan vise flere typer film, samtidig. Vi har ikke tatt hensyn til at personalet i skranken kanskje kan ta seg av bibliotek, markedsføring av turist-tilbud, salg av billetter og flere ting samtidig.

Hva får vi så for denne innsatsen ?

Kvalitativt gode aktivitetstilbud til aktive eldre

Med "eldrebølgen" kommer ikke bare flere pleietrengende. Det kommer en mengde nypensjonerte, aktive eldre som vil være med der det skjer, som vil delta i aktiviteter og som vil oppleve kultur og samfunnsliv i virkeligheten, og ikke bare på skjerm. Skal vi oppmuntre til at pensjonistene holder seg aktive og i form, eller ønsker vi at de skal visne hen i en stol? Dette er krav vi må dekke, og det krever arealer.

Nye formidlingsmåter for kunnskap og kultur

Skoler og barnehager skal formidle kunst, kultur og ikke minst vitenskap og kunnskap på moderne vis. Steinkjer, Verdal, Trondheim og mange flere steder ser at moderne anskuelighetsundervisning i naturfag, norsk, språk og mye annet må skje med oppdatert avansert utsyr som ikke kan være på hver enkelt skole. De lager vitensenter og realfagslaboratorier. Vi må, som fylkets største by ha vårt vitensenter, og det krever arealer.

Kunst- og kulturundervisning på høyt nivå

Skal man motivere og inspirere barn og unge til å gjøre noe utav livet sitt, nytter det ikke å late som man har greie på det man driver med. Det må være på alvor. Det gjelder enten man lærer opp snekkere, atomfysikere eller ballettdansere. Kulturskolen trenger lager, kontorer, øvingsrom og rom for forestillinger. Det krever arealer.

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Det er ikke bare den organiserte kultur-aktiviteten som må følge med i tida. Stjørdal må ha aktivitetstilbud som kan fange opp flest mulig ungdommer, for å demme opp for negative tendenser. Kriminalitet, rus og vold kan forebygges. De som arbeider med ungdomsmiljøet i Stjørdal kan ikke bare stille med pekefingeren. De må ha meningsfulle alternativer å peke på. Et kulturhus kan bli en arena ungdommene kan bidra i når de føler at skolen og samfunnet ikke fungerer.

Hvorfor leie når man kan eie?

Stjørdal vokser med halvannen til to prosent i året. Veksten må håndteres. Dette er en vekst som kommer uansett. Et kulturhus gir mulighet for at aktivitetene kan styrke hverandre, og samlet gi mer enn de gjør når de sitter i kjellere og loft rundt omkring. Og, ikke minst, vi bruker budsjettet til å bygge opp kommunens kapital og skaffe inntekter, heller enn å bruke det opp på å leie hos andre.

Dette innlegget skulle jeg holdt i debatten om økonomiplan-strategi, men tida til Venstre Var ute :-(

Da jeg fikk dokumentet fra rådmannen, så jeg at vi hadde en tøff høst foran oss. Rådmannen har skissert en utvikling hvor alle tilgjengelige ressurser rett og slett ikke strekker til. For meg som leder I kommitte oppvekst, ser jeg at utfordringene innen Barnevern er nevnt, og det er bra, men situasjonen for PP-Tjenesten er ikke nevnt. Det er sikkert flere områder som mangler her

Når vi i tillegg ser at en eiendomsskatt etter en modell som i alle fall Venstre har store problemer med er en del av den planlagte finansieringen, kan vi alle føle desperasjonen nærme seg.

Vi har bak oss en periode som enkelte har kalt «tidenes løft» for kommunene. Jeg bestrider den karakteristikken, men det er ikke tvil om at de siste årene har regjeringen hatt historisk mye penger å rutte med, og det siste året har vi fått krise-pakker på toppen. I tida som kommer, vil regjeringa være nødt til å holde igjen, for å unngå prisvekst, rentestigning og tap av konkurranse-evne. Det betyr at vi ikke kan regne med å bli reddet ut av denne situasjonen av milde gaver fra oven.

Da må vi trekke pusten og bruke dette møtet til å legge en strategi for å møte utfordringene, heller enn å håpe på at økte budsjett-rammer skal redde oss. Venstre ville gjerne nevnt flere poster eksplisitt i vedtaket i dag, jeg har nevnt fra denne talerstolen barnevern og PPT, det er flere ting.

Hva er det vi vil ha med i strategien? Vi må prioritere kjerne-virksomheten i skolene, voksen-tettheten må noe opp. Kompetanseheving for lærere, og en stab på skolene som også omfatter andre disipliner må på plass.

Samtidig må vi stake ut en kurs for å gi innbyggerne;og da tenker jeg som leder i komitte oppvekst på de unge; arenaer for å skape egen aktivitet og for å skape gode miljøer seg i mellom. Hvis vi ikke gjør det, vil problemene definitivt vokse oss over hodet. Venstre vil, sammen med de andre borgerlige partiene sette inn støtet på tre hoved-områder: skole og et inkluderende kultur- og idretts-liv som kan gi grobunn for vekst for alle. Det vil vi gjøre med å skape arenaer i samarbeid med frivillige og private i en storhall og et kultur-hus.

Utover de tre hoved-måla, voksentetthet, idrettsaktivitet og kulturaktivitet, så er det avgjørende å snu på hver skilling, og tenke forebygging.

Innenfor den ramma vi har må vi: Forebygge drop-outs fra videregående, vold rus og tapte muligheter. Disse problemene starter i tidlig oppvekst.

• 40% økn i enkeltvedtak, må oppfylles og PPT må ha kapasitet til systemretta arbeid.

• Barnevern: 2008: 50% utigftsvekst mot 35% for Norge som helet.
  2001-2008: meldinger til barnevernet opp fra 50 til 203
  undersøkelses-saker opp fra 45 til 126

Dette indikerer at vi bør ha kapasitet i systemet til å gripe inn før vi kommer så langt som til en omsorgs-overtagelse.

Alle disse tingene, utenom de tre første, må altså hensyntas innenfor gjeldende rammer.

Håkon Alstadheim

Venstre

(Dette er et innlegg jeg hadde på trykk i Stjørdalens blad 28. april 2008)

Skoleøkonomien i Stjørdal

Knut Kvarving sier i Stjørdalens Blad sist lørdag at jeg bagatelliserer. Det tar jeg meget ille opp. I intervjuet med meg 14. april fokuserer overskrifta på at jeg vil berolige noen, men minst like viktig for meg er å si at JA vi har utfordringer. JA vi har vært for dårlige til å vise at vi tar dem på alvor. Poenget er at like ille som skjønnmaling er svartmaling. Skal vi komme videre må vi få ting litt ned på jorda. Vi må se på fakta, identifisere utfordringene, og så får vi se på dem og bli enige om hva som er mest alvorlig. Når vi har kommet dit, må vi finne tiltak sammen som kan møte disse utfordringene. Det beste ville selvsagt være om vi kunne starte en slik debatt utifra den bebudede kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Stjørdal, men vi må gjøre det vi kan med det vi vet allerede.


Hva er så de fakta vi må bli enige om?

Kvarving har rett i at jeg vil berolige noen. De aller fleste foreldre får ikke alarmerende rapporter om sine barn fra skolen. De aller fleste foreldre kan skaffe seg rede på hvordan deres barn har det og gjør det på skolen, og med normal innsats fra foreldre og unger vil de klare seg bra i forhold til andre norske barn. Nå er ikke gjennomsnittsnivået i norsk skole bra nok i verdens-målestokk, men det blir en annen debatt som jeg gjerne blir med på, her vil jeg bare si at alle partier i Norge vier skole stor plass i landsmøtene som går av stabelen for tida, alle er enige i at det er mye som må gjøres med skole-Norge som helhet. Nå må vi imidlertid bli enige om hvordan vi ser på de mer akutte utfordringene her i Stjørdal.

Utfordringer

Det må sies klart at det er store utfordringer i Stjørdalsskolen. Vi bruker mindre ressurser til undervisning enn sammenlignbare kommuner. Vi bruker knappe 70.000 per elev, snittet blandt sammenlignbare kommuner er ca 5.000 mer. Kommer vi opp på snittet i vår kommunegruppe, får vi ca 15 millioner mer til skole per år. Om vi ligger på 6. eller 19. plass nedenfra kan vi diskutere, men disse rangeringene blir uansett på siden av det debatten må dreie seg om: hvem faller utenfor i Stjørdalsskolen, og hva må gjøres for å rette opp dette? 15 er millioner ikke nok til å oppfylle alle ønsker, hvor trengs pengene mest?

Vi har stadig flere barn som ikke har fullt utbytte av den alminnelige undervisningen, og derfor får de tilrådd ekstra undervisning fra PPT. I noen tilfeller skyldes det at vi har for mange elever per lærer, slik at de som trenger litt ekstra ikke får det i den vanlige klasseromsundervisningen. Her kan tallet på elever per lærer, og tallet på elever i spesial-grupper/skole være relevant. Vi har halvparten så mange i spesialgrupper som snittet i vår kommunegruppe (0,7% mot 1,3%) , og vi har 13,5 elever per "undervisningsrelatert årsverk" mens snittet for vår gruppe er 12,9.  En annen årsak til økningen i tilrådinger fra PPT, er at kunnskapsløftet med sine konkrete kunnskapsmål gjør oss flinkere til å avdekke barn som ikke får med seg nok konkret kunnskap. Etterhvert som vi blir bedre her, vil vi se flere i denne gruppa. Økningen i spesialundervisning er en nasjonal trend, og det er vanskelig å si om Stjørdal er på veg til å bli verre eller bedre, særlig fordi grundigere vurdering kan føre til flere vedtak om tilrettelagt opplæring. Vi har også andre problemer som både jeg og Kvarving kjenner godt til.

En digresjon: For de som ikke jobber med skolespørsmål til daglig kan 13 elever per undervisningsårsverk høres ut som en liten gruppe. Har man 26 elever i en gruppe og 1 som får ekstra oppfølging, så får man gjennomsnittlig 13 elever per lærer. Skal de dra på svømming, må de ha enda en voksen med seg.

Noen av de positive tingene

Vi skylder også å gjøre oppmerksom på de positive tingene skolene i Stjørdal får til, tross stramme ressurser. Ungene trives, og det er lite mobbing. Elever og foreldre er mer enn alminnelig fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene. Dette er viktige forutsetninger for et godt læringsarbeid.  Det gjøres et målrettet arbeid for å bedre matematikkundervisningen. Nivået i engelsk er veldig bra i mange skoler i Stjørdal.

Hva gjør vi med denne kunnskapen?

Vi kan ikke forskuttere midler til å legge inn i rammene for skolene, for seinere å kutte dem når budsjettene ikke går opp.  Skolene må få bygge opp en stab og arbeidsrutiner for å utnytte de ressursene de har i dag på en best mulig måte. Noen mener et overskudd i kommunen på i underkant av 2 prosent er for mye.  De knappe 2 prosentene er en kortvarig økning i frie midler som kommer pga store investeringer og et regelverk som snart blir endret. Setter vi disse 2 prosent  i drift nå, må vi kutte dem ved neste korsveg når Fylkesmannen igjen banker på døra med ROBEK-registeret.

Det kommer mer midler inn i skolen, seinest ved neste års budsjett. Hvor setter vi inn de pengene?  Stjørdal har en del små skoler, og vi burde derfor regne med å ha flere lærere per elev enn snittet for vår kommunegruppe. Bare det vil kreve et betydelig økonomisk løft, som det vil ta tid å nå. Burde vi konsentrere kompetansen på undervisning av fremmedspråklige til Halsen Barneskole, og gjøre den til en offisiell mottakskole? Det er ikke noen tvil om at språk-kompetansen må være på plass før ungene kan ha utbytte av annen undervisning, og jeg tror vi ville få mer ut av ressursene ved å gjøre dette. Er det annen kompetanse som kan spisses i spesielle grupper for å hjelpe de ungene som trenger det raskt? Jeg er ikke i tvil om at undervisningsarbeid også passer inn i regelen om at det er bedre å være føre var enn etter snar. Kanskje burde skoler som har mange elever med særlige utfordringer få støtte til å opprette spesialklasser i enkelte fag? Det er viktig for ungene å føle en identitet med sin klasse (ja, det begrepet er på veg inn igjen). Kan vi klare å kombinere det med å gi ekstra tilbud utenom basisgruppa?  Ja, det tror jeg. Med det flotte arbeidet som gjøres med inkludering og sosial bevissthet i skolene i dag, er jeg overbevist om at slike grupper kan bli sett på som et positivt løft også av ungene selv. Er det andre ting vi kan sette i gang med når vi får mer midler til skole som kan få pengene til å rekke lenger? Neste års budsjett  blir bare begynnelsen på en nødvendig opptrapping, og da må hver krone få maksimal effekt. Dette er en utfordring til Knut Kvarving og alle andre foreldre om å komme med forslag på tiltak som vil bedre skolehverdagen for deres barn!

Andre ting som må ivaretas er kompetansebygging for lærere og rektorer. Både videreutdanning og mindre kurs bør prioriteres for å møte nye utfordringer og utnytte ny kunnskap om hva som virker. Jeg mener at minimum 5 prosent av lærerlønningene burde gå til etter- og videreutdanning. Staten har signalisert at staten og fylket skal ta sin bit av disse utgiftene så vi kan slippe unna med 2 prosent av lærerlønningene som utgift for kommunen, men likevel kommer vi opp i millionbeløp som absolutt bør på bordet.



Håkon Alstadheim, Venstre
Leder i Komite oppvekst i Stjørdal kommune

Gjennomsnittseleven finnes ikke, det vet vi alle. Som en start på denne bloggen kan det vær på sin plass å peke på hva slags elev jeg var. Jeg hadde over middels karakterer og under middels evner på idrettsbanen. Sosial samhandlig var lenge et mysterium for meg. Denne artikkelen gir kanskje en pekepinn.

Motivasjon kan komme fra så mangt penger, prestisje, kniven på strupen eller bare en generell følelse av at "sånn gjør vi det her, så det får vel jeg og".

Jeg drømmer om et samfunn og en skole hvor trangen til å skape, gleden over å føle at man behersker sine omgivelser er den grunnleggende motivasjonen for at elevene gjør en innsats på skolen. Jeg drømmer om at foreldrene skal ønske å gi sine barn kunnskapstørst, at de skal ønske å hjelpe sine barn til å "erobre verden".