Alternativet, Svein Roald Hansen

Jeg ble i dag gjort oppmerksom på et intervju med tidligere PST-sjef i Danmark via @jonwesselaas på Twitter. Den danske ex-PST-sjefen bruker et bilde av nåler og høystakker som minner meg om noe jag hadde på trykk i T-A før jul i 2010.  Google etter "Alternativet, SP og Svein Roald Hansen" for å finne den maskin-messige propagandaen dette er et svar på. Siden jeg syns det var knakende godt sagt av meg, og jeg tydeligvis ikke har lagt det ut før, her er mitt innlegg fra T-A:

Av Håkon Alstadheim, Venstre.

Skatval 20. desember 2010

Alternativet, Svein Roald Hansen

I mandagens utgave av Trønderavisa spør Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, etter hva som er alternativet til datalagringsdirektivet. Svaret burde han ha fått med seg allerede før han spurte, men siden han nå spør i T-A, bør han også få et svar her: Svaret er at når det oppstår grunn til mistanke mot en nettbruker eller et nettsted, kan man beordre de som eier nettet («tilbyderne») om å starte avgrenset lagring av data. Lagringen kan enkelt avgrenses til mistenkte, med kanskje en liten mengde «overskuddsinformasjon». Når en slik «frys» er iverksatt, kan man starte arbeidet med en rettslig kjennelse for å få frigitt dataene, samtidig med at annen etterforskning fortsetter.

Et slikt regime vil gi flere fordeler: - mindre sensitiv informasjon må beskyttes - varslere og anonyme kverulanter kan sove trygt - vi unngår unødvendig fordyring av kommunikasjonen vår - vi unngår falsk trygghet gjennom en «sovepute» som DLD - og, sist men slett ikke minst, man kan kanskje gjennom rettslig kjennelse få mer detaljert informasjon.

Hvorfor er det viktig å holde mengden sensitiv informasjon nede? Når private virksomheter må lagre skitt og kanel på vegne av fellesskapet, vil det med nødvendighet innebære en sikkerhetsrisiko. Faren for ulovlig bruk vil være betydelig. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Hvorfor er overvåking av alle borgere en fare? Vi må vokte oss for å gå i retning av et politikorps som fokuserer på å sikre stadig mer informasjon i tilfelle vi skulle trenge det en dag. Allerede er datalagringsdirektivet uvirksomt mot de som vet hva de gjør. Lagring «for sikkerhets skyld» vil måtte utvides for å ha betydning. Beveger vi oss i den retningen har vi gal kurs staket ut. Endepunktet er politistaten. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Kvaliteten på innsamlede data er alltid et vurderingsspørmål, og data som er aktivt samlet med en konkret sak for øyet kan ha bedre kvalitet, eller i alle fall informasjon om usikkerhetsfaktorer med de konkrete dataene. Altså: Aktiv etterforskning med konkrete mål, og etter rettslig kjennelse, er sikrere for allmennheten og like godt etterforksningsmessig i de alvorlige sakene dette gjelder.

«Frys» og rettslig kjennelse for frigiving er kjent tankegang, både i USA,Norge og i Tyskland. Det etterforskningsmessige resultatet avhenger av de etterforskningsmessige ressursene, ikke hvor store høystakker man klarer å samle inn før man starter jakten på nåla. Den tyske forfatningsdomstolen har nylig slått kategorisk fast at masse-lagring av trafikkdata er grunnlovsstridig. Den tyske justisminsteren følger opp med å si at det er uaktuelt å gjeninnføre datalagringsdirektivet.

Håkon Alstadheim, Venstre.