Vi har alle opplevd ungdommer som viser at de egentlig gir blaffen i jobben sin, og det er enkelt å kalle dette "dårlig arbeidsmoral". Det har vært vist til at mange tar med seg dårlige vaner fra skolen og inn i arbeidslivet, det kan være sant, på overflaten.
Jeg tror likevel vi må ta et skritt tilbake og se på hva som skal til for at en ungdom i dag skal tenke at "i morgen tidlig må jeg komme meg på jobb, koste hva det koste vil". Forrige århundres arbeidsplasser ble for ofte styrt med manipulering og frykt. I dag snakker vi om lojale medarbeidere. Så enkelt, og så vanskelig er det. Begrepet arbeidsmoral er uforståelig i dag. Det som skal til på en moderne arbeidsplass er lojalitet. Overfor kolleger du ikke vil la i stikken, overfor ledere av respekt og også empati. Selv en sjef har grenser for hva hun kan takle aleine uten hjelp fra sine medarbeidere. Det er fordi sjefen trenger hjelp at han har folk under seg, men hvis sjefen er en fjern, ond ånd i den ansattes bevissthet, er det lett for en 17-åring av i dag å glemme at sjefen faktisk trenger hjelp, og hun betaler deg for å stille opp.
Hvordan skape den empati med kolleger og den stolthet over jobben som skal til for å skape lojalitet? Det finnes ingen fasit, men det er hevet over tvil at dette er et lederansvar. Forslaget om å forlenge tida arbeidsgiveren har ansvar for de som er sykemeldt er en nødvendig del av arbeidet med å styrke lederansvaret. Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv er rett veg å gå, men vi trenger en pisk for å få alvoret til å gå opp for enkelte arbeidsgivere også. Kombinerer vi arbeidsgiveransvar for de sykemeldte over lengre tid med en tilsvarende reduksjon i prosenten av lønna arbeidsgiveren må dekke (staten tar resten), så er dette rett og slett en god løsning. Samme utbetaling fra arbeidsgiver, men spredd over lengre tid av sykemeldinga. Hvis de som er sykemeldt kan jobbe litt, så blir det lønn og ikke sykepenger som arbeidsgiver betaler i sykemeldingstida. Da har vi en vinn-vinn situasjon. Det finnes de arbeidsgivere som vil protestere mot dette, men de aller fleste arbeidsgivere vil raskt se at dette er en hjelp til å dra ledere med inn i det tjueførste århundre, hvor en leder ser sine ansatte som mennesker, og viser sine ansatte at han ser dem. En leder som arbeider for å få respekt og lojalitet fra sine ansatte.
Hvis det går an å være delvis sykemeldt uten å føle at du går i veien og er til bry, men faktisk føler at du blir verdsatt for det du gjør, så belønnes vi med rask og effektiv rehabilitering av sykemeldte.
Jeg tror likevel vi må ta et skritt tilbake og se på hva som skal til for at en ungdom i dag skal tenke at "i morgen tidlig må jeg komme meg på jobb, koste hva det koste vil". Forrige århundres arbeidsplasser ble for ofte styrt med manipulering og frykt. I dag snakker vi om lojale medarbeidere. Så enkelt, og så vanskelig er det. Begrepet arbeidsmoral er uforståelig i dag. Det som skal til på en moderne arbeidsplass er lojalitet. Overfor kolleger du ikke vil la i stikken, overfor ledere av respekt og også empati. Selv en sjef har grenser for hva hun kan takle aleine uten hjelp fra sine medarbeidere. Det er fordi sjefen trenger hjelp at han har folk under seg, men hvis sjefen er en fjern, ond ånd i den ansattes bevissthet, er det lett for en 17-åring av i dag å glemme at sjefen faktisk trenger hjelp, og hun betaler deg for å stille opp.
Hvordan skape den empati med kolleger og den stolthet over jobben som skal til for å skape lojalitet? Det finnes ingen fasit, men det er hevet over tvil at dette er et lederansvar. Forslaget om å forlenge tida arbeidsgiveren har ansvar for de som er sykemeldt er en nødvendig del av arbeidet med å styrke lederansvaret. Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv er rett veg å gå, men vi trenger en pisk for å få alvoret til å gå opp for enkelte arbeidsgivere også. Kombinerer vi arbeidsgiveransvar for de sykemeldte over lengre tid med en tilsvarende reduksjon i prosenten av lønna arbeidsgiveren må dekke (staten tar resten), så er dette rett og slett en god løsning. Samme utbetaling fra arbeidsgiver, men spredd over lengre tid av sykemeldinga. Hvis de som er sykemeldt kan jobbe litt, så blir det lønn og ikke sykepenger som arbeidsgiver betaler i sykemeldingstida. Da har vi en vinn-vinn situasjon. Det finnes de arbeidsgivere som vil protestere mot dette, men de aller fleste arbeidsgivere vil raskt se at dette er en hjelp til å dra ledere med inn i det tjueførste århundre, hvor en leder ser sine ansatte som mennesker, og viser sine ansatte at han ser dem. En leder som arbeider for å få respekt og lojalitet fra sine ansatte.
Hvis det går an å være delvis sykemeldt uten å føle at du går i veien og er til bry, men faktisk føler at du blir verdsatt for det du gjør, så belønnes vi med rask og effektiv rehabilitering av sykemeldte.
Leave a comment