Ved juletider skrev jeg nedenstående, som aldri ble sendt noe sted. Nå er barneombudet ute med høringssvar til Stålsettutvalget og vil kutte skolegudstjenestene. Kanskje hun har rett. Så hører jeg biskop i Tunsberg Laila Riksaasen Dahl sitt svar i dagsnytt atten om at ungene bør få "møte det hellige". Hun har jo litt rett hun også. Kanskje er det bare semantikk som skiller de to. Barneombudet sier at en ekskursjon er greit, men ikke en skolegudstjeneste. Jeg vil ikke si at skillet her er veldig stort.

Det er godt mulig at mange som kaller seg livssyns-humanister syns jeg burde ha vett til å la være å si dette, men her er altså hva jeg skrev før jul:

Den sterkeste gutten i klassen

Når du som 7-åring kommer på besøk til den sterkeste gutten i klassen kan det fort bli krevende. Vi kan håpe at den sterkeste i klassen er grei og ikke bruker sin styrke til å oppnå særfordeler. Vi kan håpe at han som kommer på besøk har indre styrke og ro nok til å oppfatte at vertskapet ikke utnytter stillingen sin.

Det er imidlertid fort gjort for han som er vant til å få viljen sin, å glemme å spørre. Det er fort gjort at gjesten har piggene litt ut, og tar alt i verste mening, sånn for sikkerhets skyld.

Ved juletider er det mange steder i Norge at den sterkeste gutten i klassen er «Den norske kirke». Skolene kommer de fleste steder på besøk til Kirka en gang før jul. Kirka oppfører seg ofte med ydmykhet og raushet, som gjør det til en trivelig del av juleforberedelsene å komme på besøk, også for oss som ikke hører til der.

Relasjonen mellom gjest og vertskap i skolegudstjenestene har ikke så mye med institusjonene å gjøre. Det som teller er hvordan ting skjer og oppfattes av den konkrete voksen-lederen og den konkrete eleven.

Sjøl tok jeg det greit da jeg deltok i skolegudstjenester som liten. Satt pent, men holdt munn under trosbekjennelsen. Jeg følte meg ikke mer aparte der enn andre steder. Likevel kan jeg levende forestille meg at det ikke skiller så mye fra en «grei» opplevelse til noe som kan gjøre veldig vondt. Det er ikke alle kristne som er like rause og inkluderende. Forskjellen på interessert undring og måping kan synes liten for den som gjør det, men kan ende opp med å oppfattes som verdsetting eller uthenging, avhenging av bittesmå nyanser hos avsender og mottaker.

Mitt poeng her er at håndtering av skolegudstjenesten som institusjon er helt avhengig av den konkrete personen som arrangerer, og den konkrete eleven som skal delta. Når det er slik, så kan vi som samfunn legge til rette for at de 7-åringene som tilhører ulike minoriteter har rett til fritak, og et relevant alternativt opplegg som kan hjelpe dem i de tilfellene hvor ting står i fare for å skjære seg. Det kan man jo ikke vite på forhånd, så nok en gang er vi avhengig av tilstedeværende og medlevende voksne. Vi kan ikke ha et lovverk som sikrer oss alle en smertefri oppvekst, men vi sørger for at alle har visse rettigheter.

Det er veldig bra at skolene har den aller siste samlinga før jul, med en mandarin og kanskje noen levende lys, på sin egen grunn, «hjemme» hos klassen. Det må også gå an for majoriteten å forstå at noen føler at de sjøl ikke hører hjemme i kirkerommet. Da vil sjølsagt ikke skolen presse vedkommende til å delta i skolegudstjenesten. Jeg håper også at alle skjønner at en enslig 7-åring som blir igjen på skolen når alle andre drar til kirka, samtidig også føler det sårt å ikke være del i klassens fellesskap. Da håper jeg virkelig ikke han blir satt til å skrape tyggis av pultene -- med mindre han har en god tone med vaktmesteren, de gjør det sammen, og kanskje tar seg en pepperkake etterpå. Som sagt, dette gjelder enkelt-mennesker, og hvert tilfelle må vurderes individuelt.

Dette innlegget er ikke noe krav om nye regler eller forordninger. Det er en påminnelse til alle voksne som møter barn nå før jul.

Det jeg syns vi «utskudd» kan kreve, er at det finnes noen som viser oss tydelig at de setter pris på oss også, at vi ikke er mindre verdt. Selv om vi syns at det blir for klamt å være med i kirka når vi er 7 år.

Håkon Alstadheim

Livssynshumanist.

Venstre går til valg på en skole for kunnskap og like muligheter. Den viktigste faktoren for å få til det er bedre lærere.

Bedre lærere?

Enkelte spør retorisk om det betyr at vi har dårlige lærere i dag? Venstre har ikke sagt vi har dårlige lærere, selv om det sikkert finnes noen i det yrket som i alle andre yrker.

Hvorfor bedre: Vi har sagt at nye utfordringer og strengere krav til resultat fordrer at læreren får nye verktøy  i kassen.  differensiert undrevisning, alternative undervisningsmetoder,  ny kunnskap innen fagene som skal formidles på en forståelig måte til alle årstrinn fra barnehage til videregående.

Hvordan bedre: 5-årig master til alle. Etter- og videreutdanning til alle hvert tiende år. Mulighet for folk med doktorgrad til å ha en karriere "på gølvet" i alle skoletrinn.

Stjørdalens blad har en tullete overskrift som de knytter til meg i dag. "Nei til rullestol". Enkelte av kommunens politikere sier at siden Langøra er tilgjengelig for noen, så må vi bygge bru slik at det blir tilgjengelig for alle. Alle betyr her også de som sitter i rullestol. Dette provoserer meg. Den logikken betyr jo at vi må planere hele 100-meters beltet langs sjøen!

Kommunestyret har for lenge siden satt av to millioner til å bygge landforbindelse til Langøra nord. På grunn av den sårbare naturen der sier rådmannen at vi må legge på enda to millioner til, hvis ikke blir det umulig å skåne naturen der. Bygger vi bru og opparbeider området, vil det naturligvis bli brukt mye mer, så det har han rett i.

Da sier Venstre: La Langøra nord ligge, og bruk disse nå fire millionene på andre friluftsprosjekter. For fire millioner kommer vi veldig langt med tursti fra Storvika til Vikan, og vi får til en mye bedre tilrettelegging for alle langs land enn vi kan få til på Langøra. Også for rullestol. Noe av disse pengene kan også brukes på sykkelbyprosjektet vårt.

Da får vi et sammenhengende tilrettelagt område fra sentrum via småbåthavna og Storvika helt til Vikan! Det er langt bedre bruk av fire millioner. Det er også det ansvarlige i forhold til naturmangfoldet. [edit:] Poenget her er selvsagt å verne Langøra nord, uten å sperre området fullstendig [/edit]

Så får det være at noen lar seg provosere av at de som skaffer seg båt kan komme fram flere steder enn oss som ikke har båt.

Av Håkon Alstadheim

Gruppeleder for Venstre i Stjørdal

Dette er et innlegg som stod på trykk i Trønder-Avisa 18. sept. 2012

Bompengene må brukes effektivt

Marit Arnstad har en prisverdig kort og klar oppsummering av hvordan bompenger fungerer i Trønder-Avisa i går, 14. september. Bompenger går til bedring av trafikkforholdene på den plassen de kreves inn. Venstre sier takk, og mener vi må bruke denne muligheten til å bygge Nord-Trøndelag for framtida.

Venstre har en visjon om et framtidig nærings- og samfunnsliv i Trøndelag som lar oss alle dra nytte av hverandres kunnskap og kreativitet. Vi må koble sammen Trøndelag fra Gløshaugen til Steinkjer, og enda lenger. Samtidig har vi et ansvar for ei langsiktig, bærekraftig utvikling. Det blir motorvei fra Trondheim til Værnes, og det blir møtefri veg til Steinkjer. Skal det fungere etter hensikten må banen oppgraderes slik at den fortsatt kan konkurrere mot bilen! Banen må faktisk få en sterkere posisjon enn den har i dag. Uten bane må vi fortsette med nye utvidelser E6 Trondheim-Steinkjer for all framtid. Det går ikke hvis vi skal ha midler til å bedre vegene til Namdalen, Fosen, Hitra, Oppdal, Støren eller de andre områdene hvor det kun er veg som er mulig.

En heving av kapasitet og kvalitet på veg vil gjøre det mer attraktivt å pendle og samarbeide over lengre avstander, og da vil flere gjøre det. Det er det vi vil, men hvis vi ikke skal få køproblemer og unødig sløsing med fossilt brennstoff, må vi samtidig bygge ut elektrisk bane med god hastighet og hyppige avganger. Uten oppgradering av banen samtidig med veg-utbygginga vil banen sakke totalt akterut og vi vil få overgang av dagens togpassasjerer til veg, i tillegg til annen trafikkvekst.

Ei slik utvikling er helt uakseptabel for Venstre. Det vil ikke bringe Trøndelag framover og det vil gå helt feil retning ressurs- og klima-messig.

Derfor mener Venstre at bompenger på veg skal brukes til å løse trafikkoppgavene mest mulig effektivt. Det betyr at en del av bompengene må gå til oppgradering av jernbanen.

Hvorfor kan ikke staten betale ?

Det er blitt slik at de regionene som kan legge egne penger på bordet, stiller først i køen for utbygging. Hvis vi ikke blar opp en del av innsatsen sjøl, så blir det andre deler av landet som kommer først i køen for å få de statlige pengene til transport-utbygging. Sånn er det, enten vi liker det eller ikke.

Håkon Alstadheim

Venstre i Stjørdal

(Dette innlegget stod på trykk i Stjørdalens Blad 5. mai 2012)
For Venstre har det alltid vært viktig at samfunnet er noe langt mer enn offentlige instanser og støtte-ordninger. Det har vi sett ekstra tydelig når ungdom, rus, mobbing og utenforskap i ulike former har vist seg de seinere åra. Engasjerte foreldre har arrangert møter om narkotika og rus-problemer. Organisasjoner som Mental Helse og Rio, og NKS med sitt veilednings-senter for pårørende til rusmisbrukere, har over lang tid vist sin berettigelse.

Venstre har lenge sett at vi trenger flere øyne som kan se problemene, flere innganger til løsninger og ikke minst flere alternativer folk kan vende seg til, hvis de ikke føler at ting stemmer når de henvender seg til «rette instans» i kommune, fylke eller stat. Vi er alle ulike, vi har våre spesielle utfordringer, våre særheter og vår måte å forholde oss til andre. Da trengs det også ulike løsninger for hver enkelt.

Derfor var Venstre begeistret da Kirkens hus kom på dagsorden. Vi har hele tida vært tydelige på at poenget er at Kirkens hus kan være et alternativ, noe annet enn det vi kan få til med offentlig ansatte aleine.

Venstre påpekte tidlig faren for at frivilligheten skulle bli gjest i eget hus, og det var mye av grunnen til at det tok så lang tid å komme i gang. Vi valgte til sist å støtte opplegget som ble foreslått av administrasjonen i kommunen. Det har vist seg at ting ennå ikke har «gått seg til», og nå er vi glade for at Stjørdalens blad har løftet dette i flere omganger, sist i lederen torsdag 26. april.

Stjørdal Venstre håper nå at alle involverte legger seg på minne for framtida at hele poenget med å involvere frivilligheten er at de frivillige skal kunne skape noe annet enn det kommunen kan skape sjøl. Vi håper kommunens nå legger seg i selen for å være tilrettelegger.

Venstre vil at Stjørdal kommune skal være en god kommune å bo i for alle, enkel og rimelig å etablere seg i — samtidig som vi bygger framtidsløsninger som er kompakte og energi-effektive.

Stjørdal Venstres samarbeidspartner FrP gir breisida til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fordi Fylkesmannen nedlegger innsigelse mot arealdelen til kommuneplan som Stjørdal Kommune har sendt på høring. Jeg må si at vi i Stjørdal Venstre godt kan skjønne mange av innvendingene fra fylkesmannen. Vi finner ikke grunn til å hisse oss opp, selv om vi også har stilt oss bak alle tilleggene som ble tatt inn i planen i siste runde.

Stjørdal kommune har faktisk brukt for kort tid på den siste runden med forslag som vi har forsøkt å innarbeide i planen, og resultatet er faktisk ikke helt bra. Prinsippene som ligger til grunn for innvendingene er til dels planfaglige og til dels begrunnet i nasjonale retningslinjer som Venstre mener det er all grunn til å følge opp så langt det er mulig. Samtidig må vi oppdatere planen så den tydelig viser de punktene hvor Venstre mener andre tungtveiende argumenter kan stå delvis imot det som følger av en slavisk, bokstavtro gjennomføring fra dag en av nasjonale retningslinjer innen ett bestemt fagområde. Det finnes avveininger, og ikke alt kan skje samtidig.

Mange av de planfaglige innvendingene handler kun om at vi må bruke noe mer tid på å gjøre våre intensjoner tydelige. Det er en god ting. Ett eller noen få steder kan det hende vi må revurdere hva vi ønsker å få med i arealplanen.

Det er imidlertid en prinsipiell vurdering som ligger i bunnen av Stjørdals planforslag, som fylkesmannen uttaler seg i strid med, sannsynligvis fordi den ikke ligger eksplisitt i vårt planforslag.

Det går på at Fylkesmannen vil ha oss til å begrense det totale utbud av boligareal, for at vi skal kunne ha reell styring med hvor utbygging kommer. Mot dette står et ønske, som dessverre ikke er gjort eksplisitt  i planen, om å holde prisnivået på nye boligtomter nede. Venstre mener at så lenge vi har bygde-sentra som alle trenger flere innbyggere for å kunne forsvare et godt tilbud innen infrastruktur, kollektivtrafikk og tjenestetilbud, så er det mulig å styre utbygging mot bygdesentrene samtidig som vi kan regulere inn flere boligtomter enn hva prognosene sier at vi "trenger". All erfaring tilsier at målet om å få kanalisert 40% av boligbygginga til andre kommunedeler enn sentrum er meget vanskelig å nå. Dette er et mål som fylkesmannen aksepterer, men skal det målet nås så mener venstre at vi må ha et overskudd av tomtetilbud omkring grendesentrene.

En av grunnene til tanken om fordeling av veksten med 60% i sentrum og 40% i grendesentrene er for å få til en god utbygging i sentrum. Tilgjengelighet til friområder, skoleutbygging og infrastruktur i sentrum blir vanskelig hvis veksten skal tas i ett støt i sentrum. Sentrumsutvikling som ikke skal gå utover dyrka-mark eller strandsone krever modning, og her er mindre felt omkring bygdesentrene en viktig sikkerhetsventil. For Stjørdal Venstre er det veldig viktig at vi får til åpning mot sjøen og sammenbinding av det eksisterende sentrum mot Sutterø og Tangen lenge før presset fyller opp arealene vi har til bolig og næring i sentrum, hvis ikke vil vi kveles. Parkering i kollektivknutepunktene med nye reisemønstre må få sette seg før vi fyller alle nye arealer i sentrum. Tilsvarende må grønt-drag og gang/sykkel traseer fra sentrum oppover/østover komme før presset blir for stort.

Vi skal nå gå igjennom innsigelsene som er kommet, og presisere og justere planene. Når vi har en plan på bordet som utvetydig viser at det vesentligste av boligbyggingen i kommunedelene faktisk vil styrke sentrene og bidra til at infrastruktur og tjenestetilbud blir bedre utnyttet og mer rasjonelt å drive, føler Venstre i Stjørdal seg trygge på at vi skal få til en arealplan som ikke møter innsigelser.

situasjonen
Arbeiderpartiet, som ikke kommer i posisjon i Stjørdal denne perioden, går høyt ut med knallhard kritikk av den borgerlige blokka som nå fortsetter. Det er greit at de ikke vil la oss slippe lett, de føler at den knappe halvdelen av velgerne som har støttet dem ikke tas hensyn til. Nå er det altså fortsatt et flertall som støtter den borgerlige sida i stjørdalspolitikken. Vi kommer til å få mange hatske utfall i fortsettelsen, her skal jeg gi en del av svaret på mange av de utspillene.

"avgrunnen"

Det er ikke slik at valget mellom en borgerlig side dominert av Høyre og Senterpartiet, og en sosialistisk side dominert av Arbeiderpartiet, er valget mellom himmel og helvete. Politiske prioriteringer er svært komplekst. Når en ting prioriteres opp, vil andre ting også bli lettere å få til mens noe tredje må legges på vent, eller kanskje blir umulig. Innad i et parti er det ulike interesser som må veies opp mot hverandre. I en koalisjon blir det en ny runde med avveininger etter at partiene har gjort sine prioriteringer. Det kan være mulig å innføre skatt på de aller største næringseiendommene uten å få uheldige effekter for de små, og uten å ødelegge dynamikken i nyskapinga. Men; Det er grenser for hvor mange ganger et slikt bidrag kan brukes.

risikoen

Når man så skal velge alliansepartnere for fire år, er det ikke bare en avveining mellom hva man kanskje kan få til, det er også en avveiing av risikoen ved de ulike sporene. Hva kan gå galt? Og, ikke minst, disse avveiingene skal synke inn og vurderes av flere ulike parter med ulike prioriteringer. Da er det som sagt et poeng å ikke tegne ting fullstendig svart-hvitt. Det tåkelegger de reelle valgene man har, og noen som går høyt ut med slike svart-hvitt bilder får i mine øyne mindre troverdighet, også som potensiell alliansepartner. Allianser må bygges over tid, og det er kanskje noe Arbeiderpartiet i Stjørdal bør ta inn over seg. For Venstre i Stjørdal er det veldig viktig at vi får bygd et fullverdig kulturhus på en ryddig måte, innenfor ei vedtatt ramme. Hva gjør vi for å få trygghet for det?

saken

De som kjenner meg vet at jeg, eller Venstre, ikke lar seg «kjøpe» av egen økonomisk vinning. Andre får snakke for seg sjøl her, men jeg har ingen politikere i Stjørdal mistenkt for å la seg «kjøpe» med godtgjørelser. Det er klart at anledningen til å bruke tid på politikk, til å lære, til å treffe folk og ikke minst til å være med og forme beslutningene på et felt er viktig.

politikken

I denne omgang er Venstre fornøyd med at vi har et lag som vil prioritere fullføringen av et best mulig kulturhus, samtidig som vi får en skole for kunnskap og like muligheter, varm velferd når du trenger det, et klimavennlig samfunn og et kreativt og nyskapende Stjørdal.

Håkon Alstadheim

Gruppeleder Venstre.

Jeg ble i dag gjort oppmerksom på et intervju med tidligere PST-sjef i Danmark via @jonwesselaas på Twitter. Den danske ex-PST-sjefen bruker et bilde av nåler og høystakker som minner meg om noe jag hadde på trykk i T-A før jul i 2010.  Google etter "Alternativet, SP og Svein Roald Hansen" for å finne den maskin-messige propagandaen dette er et svar på. Siden jeg syns det var knakende godt sagt av meg, og jeg tydeligvis ikke har lagt det ut før, her er mitt innlegg fra T-A:

Av Håkon Alstadheim, Venstre.

Skatval 20. desember 2010

Alternativet, Svein Roald Hansen

I mandagens utgave av Trønderavisa spør Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, etter hva som er alternativet til datalagringsdirektivet. Svaret burde han ha fått med seg allerede før han spurte, men siden han nå spør i T-A, bør han også få et svar her: Svaret er at når det oppstår grunn til mistanke mot en nettbruker eller et nettsted, kan man beordre de som eier nettet («tilbyderne») om å starte avgrenset lagring av data. Lagringen kan enkelt avgrenses til mistenkte, med kanskje en liten mengde «overskuddsinformasjon». Når en slik «frys» er iverksatt, kan man starte arbeidet med en rettslig kjennelse for å få frigitt dataene, samtidig med at annen etterforskning fortsetter.

Et slikt regime vil gi flere fordeler: - mindre sensitiv informasjon må beskyttes - varslere og anonyme kverulanter kan sove trygt - vi unngår unødvendig fordyring av kommunikasjonen vår - vi unngår falsk trygghet gjennom en «sovepute» som DLD - og, sist men slett ikke minst, man kan kanskje gjennom rettslig kjennelse få mer detaljert informasjon.

Hvorfor er det viktig å holde mengden sensitiv informasjon nede? Når private virksomheter må lagre skitt og kanel på vegne av fellesskapet, vil det med nødvendighet innebære en sikkerhetsrisiko. Faren for ulovlig bruk vil være betydelig. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Hvorfor er overvåking av alle borgere en fare? Vi må vokte oss for å gå i retning av et politikorps som fokuserer på å sikre stadig mer informasjon i tilfelle vi skulle trenge det en dag. Allerede er datalagringsdirektivet uvirksomt mot de som vet hva de gjør. Lagring «for sikkerhets skyld» vil måtte utvides for å ha betydning. Beveger vi oss i den retningen har vi gal kurs staket ut. Endepunktet er politistaten. Derfor må prinsippet være å lagre minst mulig, med unntak kun ved behov.

Kvaliteten på innsamlede data er alltid et vurderingsspørmål, og data som er aktivt samlet med en konkret sak for øyet kan ha bedre kvalitet, eller i alle fall informasjon om usikkerhetsfaktorer med de konkrete dataene. Altså: Aktiv etterforskning med konkrete mål, og etter rettslig kjennelse, er sikrere for allmennheten og like godt etterforksningsmessig i de alvorlige sakene dette gjelder.

«Frys» og rettslig kjennelse for frigiving er kjent tankegang, både i USA,Norge og i Tyskland. Det etterforskningsmessige resultatet avhenger av de etterforskningsmessige ressursene, ikke hvor store høystakker man klarer å samle inn før man starter jakten på nåla. Den tyske forfatningsdomstolen har nylig slått kategorisk fast at masse-lagring av trafikkdata er grunnlovsstridig. Den tyske justisminsteren følger opp med å si at det er uaktuelt å gjeninnføre datalagringsdirektivet.

Håkon Alstadheim, Venstre.

(Dette stod på trykk i Stjørdalens blad 28. juni)

Fakta:

Utsnitt av vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting:
1. Sør-Trøndelag fylkeskommune tilrår å arbeide videre med en samlokalisering av

godstermial og containerhavn (integrert løsning). Dette utredes med de alternativer

KVU-utredningen peker på (Hell/Muruvik og Midtsandområdet).

Utsnitt av vedtak i Nord-Trøndelag fylkesting:
1. Fylkestinget anbefaler at konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) legges til grunn for videre planarbeid.

Balansert utvikling

Stjørdal Venstre vil bygge Stjørdal og Nord-Trøndelag for framtidas krav. Da må vi sørge for ei balansert utvikling. Sant nok, Norge trenger effektiv, ressursbesparende transport. Nord-Trøndelag må være en del av framtidas transportnettverk for å frakte store godsmengder til og fra prossessindustri, verft, næringsmiddelindustri og byggevareindustri, hvis vi ikke skal sakke akterut i forhold til resten av Norge. Vi må sørge for at varer til våre innbyggere kan komme fram, også når vi blir flere. MEN: Disse kravene må balanseres mot nærmiljø og stedsutvikling lokalt, og da er det farlig å be om at "Integrert øst" skal velges som konsept for logistikkløsning uten langt sterkere forbehold enn hva fylkeskommunene har gjort.

Hvorfor "farlig" ? Å peke på "Integrert øst" uten samtidig å stille klare og sterke krav til hvilke hensyn som må tas, kan gi startskuddet til videre arbeid med de "eksemplene" som er presentert. «Eksemplene» heter Hellstranda/Muruvik og Midtsanden. Det er faktisk hva Sør-Trøndelag ber om i rene ord. "Eksempler" som er helt uakseptable for Stjørdal og Malvik. Hensynene vi snakker om her går langt utover vanlige miljøvernhensyn. Det dreier seg om å ta vare på det gode livet for alle de som skal utvikle og bygge det vi skal leve av i framtida. Venstre i Stjørdal mener vårt hovedansvar nå er å bygge lokalsamfunn hvor framtidas nyskapere ønsker å leve. De som skal konstruere og bygge anlegg for havvind, bioenergi, akvakultur eller alle de nye næringene som ikke finnes ennå, vil ikke bo og leve i et vegkryss. Hvis det er hva Stjørdal kan tilby i framtida, så flytter de like gjerne til Skottland eller Bali.

Kort fortalt mener Stjørdal Venstre at det aller viktigste for utviklinga i Nord-Trøndelag er persontransport som kan skape en felles arbeidsregion fra Steinkjer til Trondheim, og gjøre Værnes til hovedflyplass for Åre kommune. De virkelig store godsmengdene som kommer halve jorda rundt, tåler en times ekstra transportveg fram til sine nordtrønderske mottagere. Baner og veg må bygges, og da vil ringvirkninger av en integrert logistikkløsning komme hele regionen til gode. De få aktivitetene som skal ligge kloss opptil selve terminalen blir en liten del av dette.

Det betyr at skal logistikkknutepunktet ha noe for seg, så må det løses innenfor ramma av hva nærmiljøet kan tåle, og det kan gjerne ligge sør eller vest for Trondheim. Kombinert med nødvendig oppgradering av nærtrafikk på bane og vei vil midtnorge, og dermed Nord-Trøndelag kunne høste gevinstene samtidig som vi bygger attraktive lokalsamfunn.

Kravene

Hvilke krav må vi stille? Det opplagte kravet er at større aktivitet med fare for tilslamming eller utslipp til ei av Norges viktigste lakseelver og leveområder for flere fiske- og fuglearter ikke skal tillates. Det går imidlertid lenger enn dette. Skal logistikkknutepunktet oppnå sitt potensial bør det ligge i nær tilknytning til større logistikkorganisasjoner som til sammen vil kreve minst like store områder som selve knutepunktet. Her skal det gå tett trafikk til og fra terminalen for sentrallagre, fordeling og kanskje også ferdigstilling/montering. Hvor skal denne aktiviteten finne sted? Skal det være noe poeng å ha knutepunktet i Stjørdal må det da gå en strøm av biler mellom sjøen og Gevingåsen eller Stormyra. Inntrykket Stjørdal vil gi hos tilfeldig forbipasserende i bil, fly eller tog vil være av en eneste stor trafikkmaskin murt inne av containere. Det er ikke slik vi trekker til oss framtidas næringsliv! Ofte vil strekket fra Værnes til Helltunellen være det eneste besøkende ser av Nord-Trøndelag. Var det noen som sa omdømmeproblem?

De som har reist med toget mellom Stjørdal og Malvik i ettermiddagssol vet hva som kan gå tapt.

Framtidsstrategien

Tilsvarende betraktninger kan sikkert gjøres for Midtsanden, og konklusjonen er at skal en integrert løsning bygges, må planene legge inn en langt større innsats for å unngå konflikt med bo-, natur- og friluftsområder. Integrering med større industriområder må tillegges avgjørende vekt, og muligheter for å bygge store deler av anlegget inn i fjell må ikke avvises av kostnadshensyn. Slike kostnader blir små i et femtiårsperspektiv. Dermed peker f.eks Trolla seg ut som langt mer aktuell. Det vil ikke være noe fatalt tap for Nord-Trøndelag. Det avgjørende for Nord-Trøndelag sin strategi for framtida er at hoder og hender på aksen Trondheim-Malvik-Stjørdal-Levanger-Verdal-Steinkjer lever i et fellesskap og spiller på hverandres ressurser. Vi skal bygge kunnskapsregionen Midt-Norge.

Forbundet mot rusgift vil nekte ungdom under 18 å gå på festival. Er 19-åringer plutselig så voksne at de alle sammen kan motstå fristelser fra ulovlige rusmidler? Ulovlige rusmidler er ulovlige uansett alder. Kanskje vi skal si 30 år ? Dette bærer galt avsted. Vi kan ikke opprette parallelle samfunn for ulike aldersgrupper, vi må finne måter å leve sammen på. Når det gjelder alkohol har enkle tekniske grep som armbånd med farge potensial til å heve respekten for lover og regler.

Når vi får presse-oppslag om massive narkotika-beslag på enkelte festivaler, så bør selvsagt foreldre gjøre sine ungdommer oppmerksomme på det, og kanskje bruke situasjonen som en anledning til å ta opp rusmidler med sine ungdommer. Kanskje vil man nekte sine barn å gå akkurat på den festivalen utifra et personlig syn om at ingen, hverken over eller under atten, bør støtte arrangement eller subkulturer hvor de har for dårlig kontroll på ting eller har et uansvarlig forhold til rus. Hvis politiet ikke prioriterer tiltak høyt nok, eller det gjøres for lite i forhold til denne typen saker, så er det sjølsagt en politisk sak som må taes tak i. Nå har faktisk polititet tatt mange deltagere på «Extrema Outdoor», og ordføreren i Bærum foreslår at «Extrema Outdoor» ikke skal få prøve seg flere ganger.

Poenget er at hvis vi ikke har måter hvor ungdom gradvis kan frigjøre seg fra barndommen, så ender vi opp med 18-åringer som ikke har hatt muligheten til å få en mental alder på 18 år. De er normalt utrustet, myndige etter loven, men er fullstendig ute av stand til å tenke konsekvenser på egen hånd. Dette har mye med slike ting som gjennomføring av videregående skole, ansvar for egen helse og mye annet.

Politikere kan ikke skjerme alle mot virkeligheten fra vugge til grav. Når lover, regler og offentlige inngrep kommer til kort, er vi avhengig av den ballast og støtte vi kan gi hverandre. Det gir oss en anledning til å snakke sammen. Vi trenger slike anledninger hvor vi ikke kan bruke lover og forskrifter som krykke. Av og til har vi godt av å leite fram hver enkelt sin integritet og ansvarsfølelse. Forsøk på å innføre regler om at ingen under atten år skal slippe inn på festivaler er en slags tro på at det er mulig å skape 100% trygghet for at ingenting galt noen gang skal skje. Dette er ødeleggende for samfunnet.

Håkon Alstadheim.