September 2009 Archives

Dette innlegget skulle jeg holdt i debatten om økonomiplan-strategi, men tida til Venstre Var ute :-(

Da jeg fikk dokumentet fra rådmannen, så jeg at vi hadde en tøff høst foran oss. Rådmannen har skissert en utvikling hvor alle tilgjengelige ressurser rett og slett ikke strekker til. For meg som leder I kommitte oppvekst, ser jeg at utfordringene innen Barnevern er nevnt, og det er bra, men situasjonen for PP-Tjenesten er ikke nevnt. Det er sikkert flere områder som mangler her

Når vi i tillegg ser at en eiendomsskatt etter en modell som i alle fall Venstre har store problemer med er en del av den planlagte finansieringen, kan vi alle føle desperasjonen nærme seg.

Vi har bak oss en periode som enkelte har kalt «tidenes løft» for kommunene. Jeg bestrider den karakteristikken, men det er ikke tvil om at de siste årene har regjeringen hatt historisk mye penger å rutte med, og det siste året har vi fått krise-pakker på toppen. I tida som kommer, vil regjeringa være nødt til å holde igjen, for å unngå prisvekst, rentestigning og tap av konkurranse-evne. Det betyr at vi ikke kan regne med å bli reddet ut av denne situasjonen av milde gaver fra oven.

Da må vi trekke pusten og bruke dette møtet til å legge en strategi for å møte utfordringene, heller enn å håpe på at økte budsjett-rammer skal redde oss. Venstre ville gjerne nevnt flere poster eksplisitt i vedtaket i dag, jeg har nevnt fra denne talerstolen barnevern og PPT, det er flere ting.

Hva er det vi vil ha med i strategien? Vi må prioritere kjerne-virksomheten i skolene, voksen-tettheten må noe opp. Kompetanseheving for lærere, og en stab på skolene som også omfatter andre disipliner må på plass.

Samtidig må vi stake ut en kurs for å gi innbyggerne;og da tenker jeg som leder i komitte oppvekst på de unge; arenaer for å skape egen aktivitet og for å skape gode miljøer seg i mellom. Hvis vi ikke gjør det, vil problemene definitivt vokse oss over hodet. Venstre vil, sammen med de andre borgerlige partiene sette inn støtet på tre hoved-områder: skole og et inkluderende kultur- og idretts-liv som kan gi grobunn for vekst for alle. Det vil vi gjøre med å skape arenaer i samarbeid med frivillige og private i en storhall og et kultur-hus.

Utover de tre hoved-måla, voksentetthet, idrettsaktivitet og kulturaktivitet, så er det avgjørende å snu på hver skilling, og tenke forebygging.

Innenfor den ramma vi har må vi: Forebygge drop-outs fra videregående, vold rus og tapte muligheter. Disse problemene starter i tidlig oppvekst.

• 40% økn i enkeltvedtak, må oppfylles og PPT må ha kapasitet til systemretta arbeid.

• Barnevern: 2008: 50% utigftsvekst mot 35% for Norge som helet.
  2001-2008: meldinger til barnevernet opp fra 50 til 203
  undersøkelses-saker opp fra 45 til 126

Dette indikerer at vi bør ha kapasitet i systemet til å gripe inn før vi kommer så langt som til en omsorgs-overtagelse.

Alle disse tingene, utenom de tre første, må altså hensyntas innenfor gjeldende rammer.

Håkon Alstadheim

Venstre

For første gang på flere år, gikk kommunene i år fra driftsresultat i pluss, til et gjennomsnittlig underskudd. Samtidig påstår kommunalministeren fra Senterpartiet at vi har sett tidenes løft for kommunene, og at hun representerer det partiet som kjenner kommunene best.

Venstre ønsker å kjempe for det lokale sjølstyret - og for at kommunene skal kunne gjøre en virkelig god jobb på de oppgavene vi tar fatt på. Skal vi se på vilkårene for lokaldemokratiet, er det skole-, helse- og sosial-sektorene som blir den viktigste testen på om ting fungerer, fordi disse sektorene utgjør den største delen av tjenesteproduksjonen.

Kostnadsutvikling

Den viktigste og dyreste innsatsfaktoren i alle kommunebudsjetter er folk. Lønnsøkningene har stort sett vært fulgt opp av økte rammer fra staten. Verre er det med pensjonsforpliktelser og AFP-avtaler. Vi kan bøte på en del med bedre senior-tiltak, men slik situasjonen er nå er det samla kommune-Norge 0.5 milliarder fattigere på grunn av dette, enn kommunalministeren vil innrømme.

Oppgavene endres fordi befolkningen endres. Det blir flere hjelpetrengende, flere som har krav på kommunale tjenester. Dette er en ekstra utgift på 8 milliarder som kommunalministeren ikke tar hensyn til.

Prisveksten på de øremerkede områdene er 1,5 milliarder mer enn det kommunalministeren legger til grunn når hun sier vi har hatt et "løft" for kommunene. Nye oppgaver til kommunene følges ofte av øremerkede midler, men ikke nok til å dekke faktiske utgifter. Vi venter fortsatt på fullfinansiering av barnehagesatsinga (1,5 milliarder).

Min kilde til disse opplysningene er bl.a. KS' sjeføkonom Per Richart Johansen i en artikkel i Kommunal Rapport 13. august 2009.

Inntekter

Når vi trekker underdekninga fra de frie midlene, sitter vi igjen med under en halv prosent årlig vekst de siste fire åra. Det meste av veksten kom i 2006. Denne halve prosenten skal vi bruke til nyinvesteringer, vedlikehold og kvalitetsheving på alle områder som ikke har øremerkede midler. De områdene er bl.a. de vanlige skoletimene, primærhelsetjenesten og kjerneoppgavene innen ordinær eldreomsorg. Det er klart at det er skapt et forventningsgap som er umulig å lukke.

Oppskrift på brukket rygg

De rød-grønnes iver etter lovfesting og pålegg innen omsorg, helse, barnehage og (heldags-)skole, med knapp inndekning av kostnadsøkningene, suger kraften ut av kjerneområdene som skal finansieres av de frie midlene. Vi får ikke økt lærertettheten. Vi får ikke nok tilpassa opplæring. Vi får pleie- og omsorgsarbeidere som må løpe stadig fortere. Stadig mer energi og innsats går med til å forklare hvorfor forventingene som skapes av staten ikke alle kan innfris.

Vi har oppnådd full barnehagedekning, med et fantastisk godt tilbud, hvor faglig dyktige mennesker er med på å åpne opp verden for smårollingene våre. Det skal regjeringen ha ros for å ha bidratt til. Nærvær av barnehagepedagoger som har kompetanse til å se hvor barna er i sin utvikling, og som kan tilby det som ungene har utbytte av der og da, er det viktigste for å ta vare på de mulighetene hvert enkelt barn har. Nå trenger vi ikke pålegg om testing og skjema på toppen av dette. Vi trenger ikke pålegg om flere skoletimer, eller hvordan omsorgsoppgavene skal løses. Får vi mer ressurser til kommunene nå, er det andre ting som må komme først i køen.

Påleggspause

Nå er det på tide at kommunene får påleggspause så vi kan konsentrere oss om å befolke skoletimene vi allerede har med lærere, og gi dem sårt tiltrengt faglig påfyll og inspirasjon til å møte nye utfordringer i fagene og blant barna. Nå må kommunene få rom til å skape gode vekstvilkår for ansatte og brukere av omsorgstjenestene, ikke flere lovpålegg.

Nye utfordringer

Venstre har stort sett fulgt regjeringen i nivået på rammene til kommunene i vårt alternative statsbudsjett, men vi har vært langt mer tilbakeholdne med å gi kommunene pålegg om ytterligere oppgaver. Norge står overfor et nytt sett utfordringer i sykehus og spesialist-helsetjenesten. Også på dette området er det avgjørende viktig å velge vegen videre på en måte som er mulig å følge opp. Betydelige deler av helse- og omsorgsarbeidet må ut fra sykehusene til der folk bor.

De rød-grønne har skissert en finansieringsmodell som kan bli et sjansespill for kommunene. Det er hevet over tvil at kommunene må være en del av løsningen på utfordringen med helsekostnadene, men vi kan ikke late som at det går an å overlate jobben til dagens kommuner uten å forsterke tendensen til utarming ytterligere. Går man baklengs inn i samhandlingsreformen, slik det ser ut til at de rød-grønne vil, ender man opp med at forebygging, forsterkede sykehjem og desentralisert spesialist-helsetjeneste må settes bort på anbud eller legges inn i interkommunale ordninger. Regningen vil bli sendt til kommunene, og så må vi bare bla opp .

Det levedyktige alternativet

Venstre vil ha kommuner som har kjøttvekt nok til å klare forpliktelsene når helsevesenet skal reformeres. Vi vil ha en velferdsreform, ikke bare en samhandlingsreform. Venstre vil legge grunnlaget for sterke fagmiljø i helse og forebygging, men også på andre områder som barnevern, psykiatri og rusomsorg. Sterke fagmiljø som ligger tettest mulig under lokal, folkevalgt kontroll slik at ressurser og muligheter kan brukes best mulig til å løse utfordringene der du bor.